Calendula officinalis

From Farmasihistorie
Jump to navigation Jump to search
Calendula officinalis
  1. norsk: ringblomst, ringblom, morgenfrue
  2. dansk: morgenfrue, havemorgenfrue
  3. islandsk: morgonfrú
  4. svensk: ringblomma, solsocka
  5. engelsk: marigold, marybud, calendula, holigold, bull´s eyes
  6. tysk: Ringelblume, Studentenblume, Warzenkraut, Goldblume
  7. fransk: calendule, souci
  • Asteraceae, korgplantefamilien, eittårig.
  • Gammal klosterplante.
  • Brukte plantedeler: blomst, plantesaft, blad.
  • Bruk: prydplante / medisinplante / krydder
  • Ikkje klassifisert som legemiddel i legemiddelverkets urteliste.

Eigenskapar etter tradisjonen

Sveitte-, urin, avførings-, og galledrivande, menstruasjonsregulerande og eggløysingsfremjande, antiseptisk og desinfiserande, bakterie-, sopp og virushemmande, samantrekkjande, mjukgjerande og sårheilande, blodstillande, roande og blodtrykkssenkjande, avgiftande, mildt krampestillande. Arvidh Manson skreiv i 1628, i moderne språkform: Den som later vann med blod, må koke Ringblomst og drikke derav. da stilles det.

Utvortes

Ringblomstolje og -salve til blåmerke, generell hudirritasjon, eksem, sprekker og sår, særleg gunstig ved liggesår, også førebyggjande, og ved vonde åreknutar. Fersk plantesaft, friske knuste blomster og blad eller te-uttrekk av blomst til stort sett same bruk, kaldt uttrekk særleg veleigna til ferske brannskader. Det vert hevda at innhaldsstoff i ringblomst har evne til å auka blodstraumen gjennom huda og til å stimulera nydanning av hud. Ringblomst er først og fremst ei hudurt, med gunstig verknad på dei aller fleste hudplager, men vert òg av mange rekna som ei kvinneurt. Friske eller tørka krunblad av ringblomst kan heva både smaks- og synsinntrykket av heller ordinær mat. Tørka ringblomst har vore ei svært mykje billigare erstatning for og ei mykje brukt forfalsking av safran opp gjennom tidene. Ringblomst kunne òg bli brukt til å farga smør og andre matvarer.

Litteratur

  • Atha, Antony: Prismas stora örtabok, Stockholm, Bokförlaget Prisma, 2002. ISBN 91-518-3966-0
  • Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter, Oslo, N.W.Damm & Søn, 2003. ISBN 82-496-01-58-0
  • Christophersen, Ansof Wyller: I Ansofs urtehage, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1988. ISBN 82-05-17660-4
  • Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter, Oslo, Det Beste A/S, 1984. ISBN 82-7010-156-7
  • Grieve, mrs. M: A modern herbal 1931, rev. ed. 1973, Merchant Book Company Ltd, Surrey. ISBN 1-904779-01-8
  • Grünwald/Jänicke: Grüne Apotheke, München, Gräfe & Unzer Verlag, 2004. ISBN 978-3-7742-6464-0
  • Lid, Dagny Tande og Johannes: Norsk flora, Oslo, Det norske samlaget, 7. utg. 2007. ISBN 978-82-521-6029-1
  • Lunden, Jens: Medisinske urter - Naturens legende planter, Oslo, Teknologisk Forlag A/S, 1982. ISBN 82-512-0213-2
  • Manson, Arvidh: Den herlige urteboken fra 1628, Oslo, Kolibri forlag, 1998. ISBN 82-90478-90-9
  • McVicar, Jekka: Damms store bok om urter, N.W.Damm & Søn A/S, 2003. ISBN 82-04-09266-0
  • McVicar, Jekka: Den store boken om urter for kropp og sjel, Oslo, Hilt & Hansteen AS, 2002. ISBN 82-7413-350-1
  • National Geographic Society: Desk reference to nature´s medicine, Washington D.C. ISBN 0-7922-3666-1
  • Olesen, Anemette: Danske Klosterurter, Aschehoug Dansk Forlag A/S, 2001. ISBN 87-11-16243-0
  • Olesen, Anemette: Lægeplanter Fortæller Historie, Forlaget Kongsvang, 1994. ISBN 87-984854-8-2
  • Pahlow, M: Das grosse Buch der Heilpflanzen, Augsburg, Bechtermünz Verlag, 2001. ISBN 3-8289-1839-5
  • Royal Horticultural Society: Enclycopedia of herbs, London, Dorling Kindersley Ltd. 2008. ISBN 978-1-4053-3238-5