Allium victorialis
- Allium victorialis
- norsk: sigersløk, seiersløk, alpeløk
- svensk: segerlök
- engelsk: victory onion, Alpine leek, Alpine broad-leaf allium
- tysk: Allermannsharnisch, Siegwurz-Lauch, Siegwurz, Bergknoblauch, Sigmarslauch, Schlangenwurz
- fransk: ail de cerf, ail de la Sainte-Victoire, ail serpentin
- Alliaceae, løkfamilien, fleirårig.
- Brukte plantedeler: heil plante, rot, frø, plantesaft.
- Bruk: prydplante / mat / krydder / medisin
- Ikkje klassifisert som legemiddel i legemiddelverkets urteliste.
- I urtehagen er sigersløken truleg komen inn som "blindpassasjer".
Eigenskapar etter tradisjonen
Det er mykje mogeleg at det var vikingane som tok sigersløken med seg heim. Kanskje tykte dei om den vakre og hardføre planten og vart kjende med bruken som mat og eller medisin? I Norge er sigersløken iallfall ei innførd plante som med tida har etablert seg med enkelte få, ville koloniar. På 1920-talet vart han funnen i hagar og ved kyrkjer i Lofoten, særleg på Vestvågøy, der han har hatt namnet amerikaløk. Sigersløken er elles funnen i Asker, Indre Hardanger og Fauske.
Det er sagt at sigersløk har mange av dei helsebringande eigenskapane til kvitløken. I ei eldre tysk medisinplantebok er sigersløken nemnd som eit viktig innslag i husapoteket hos urtekyndige fjellbønder. Blada vart nytta som grønsak, og sjølve løken vart brukt på same måte som kvitløk, sjølv om han er noko bitrare i smaken. Løk og friske blad vart lagde i 80% alkohol, og den filtrerte tinkturen vart brukt som eit blodreinsande middel.
Det vert fortalt at ein i Sverige meinte planten var eit verksamt middel mot hogg og slag og mot allslags vonde makter. Sigersløken vart tillagd dei same kreftene som alrunen og vart seld både som erstatning for og som forfalska alrune. Turka rot vart nytta som ein lukkebringande amulett.
Sigersløk skulle verne mot alt vondt og er også nemnd i nordiske svartebøker. Ved å bere den på seg vart ein usårleg, både i krig og når det galdt annan fåre. Sigersløken skulle også verna mot vonde ånder. For å halda dei underjordiske borte, vart løken lagd i vogga til små barn. Også buskapen fekk vern av sigersløken som for eksempel kunne leggast under fjøsdøra for å halda uynskte krefter borte.
Rotstokken er brukt medisinsk ved urineringsvanskar, halsinfeksjonar, kolikk og fordøyingsproblem. Dessutan skulle sigersløken kunna kurera både tannverk og ormebit.
Mange stader vart den trevlete slira kring løken brukt for å få blodet til å stansa ved snittsår. Sigersløk har også hatt sin plass i veterinærmedisinen. I eldre tider var sigersløk ei apotekvare.
Litteratur
- Grey-Wilson & Blamey / Faarlund & Sunding: Teknologisk forlags store illustrerte flora, Oslo, Teknologisk Forlag, 1992. ISBN 82-512-0355-4
- Hjelmstad, Rolv: Medisinplanter i Norge, Oslo, Gyldendal, 2012. ISBN 978-82-05-41914-8
- Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter , Dals Rostock, Calluna Förlag, 2006. ISBN 91-631-7128-7
- Mossberg, Bo og Stenberg, Lennart: Gyldendals store nordiske flora, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 2014. ISBN 978-82-05-42485-2
- Åsen, Per Arvid: Norske klosterplanter, Kristiansand, Portal forlag. 2015. ISBN 978-82-8314-037-9
Du bør aldri bruka informasjon frå Internett, inkludert Famasihistorie.com, som einaste kjelde til avgjerder eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du konsultera apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresjukdom bør du kontakta veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemiddel utan råd frå lege! Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemiddel og naturmiddel, spesielt om du også brukar reseptpliktige medikament. Bruk av fleire legemiddel samtidig kan ha utilsikta effekt.
Achillea millefolium · Aconitum napellus · Agrimonia eupatoria · Alchemilla vulgaris · Allium cepa var. viviparum · Allium fistulosum · Allium porrum · Allium schoenoprasum · Allium ursinum · Allium victorialis · Althaea officinalis · Anethum graveolens · Angelica archangelica · Armoracia rusticana · Artemisia abrotanum · Artemisia absinthium · Artemisia dracunculus · Asparagus officinalis · Calendula officinalis · Centaurea montana · Chenopodium bonus-henricus · Colchicum autumnale · Echinacea purpurea · Hemerocallis lilioasphodelus · Hyssopus officinalis · Iris pseudacorus · Lavandula officinalis · Ledum palustre · Leonurus cardiaca · Malva sylvestris · Melissa officinalis · Mentha spicata · Meum athamanticum · Myrrhis odorata · Origanum vulgare · Petroselinum crispum · Peucedanum ostruthium · Plantago major · Polemonium caeruleum · Pulmonaria officinalis · Ranunculus aconitifolius · Salvia officinalis · Sambucus nigra · Saponaria officinalis · Sedum rosea · Sempervivum tectorum · Veratrum album · Veronica officinalis