Reseptur
Foto: Nina Aldin Thune
Reseptur er den delen av et apotek hvor legemidler på resept lages i stand. Opprinnelig var det en bakreseptur der arbeidet foregikk mens kunden ventet eller kom tilbake etter en tid, men på slutten av det 20-århundre ble det vanlig med en direktereseptur der arbeidet foregår mens kunden står og ser på.
 | Tilberedning av legemidler etter resept foregikk ved det solide og håndverksmessige utførte resepturbord, hvis skjønneste pryd ofte besto i en såkalt oppsats som vekter, spatler, sakser o.l.var opphengt i. Morteren, som jo til alle tider har vært symbolet på apotekerhåndverket, finnes i alle størrelser og utførelser. |  |
| Apotek skal ha rutiner som sikrer forsvarlig mottak og ekspedisjon av resept og rekvisisjon, og som bidrar til forsvarlig utlevering av legemidler | |
Historie
Tidlige ble alle legemidler fremstilt i apoteket, men etterhvert overtok industrien mer og mer. Samtidig ble kravene til produksjon strengere og strengere. Ifølge lov om drift av apotek fra 1963 hadde apoteket plikt til å levere de legemidlene som forlangtes. Apoteket måtte da lage de preparatene som hadde kort holdbarhet eller en så spesiell sammensetning at de ikke ble fremstillt sentralt.
På 1990-tallet utgjorde det en svært liten del av det arbeidet som ble utført i apoteket. En del apotek hadde en liten reseptur til fremstilling av preparat spesielt foreskrevet til kunden. Dette kalles magistrell tilberedning, og ble utført etter legens oppskrift. I mange apotek ble dette etterhvert utført i laboratoriet Etter at den nye apotekloven ble satt i verk er det tilstrekkelig å ha en avtale om tilberedning med et annet apotek eller grossist, noe som ofte betyr lang ventetid for kunden.
Ferdige legemidler
Resepturen ble også brukt til å signere, taksere, finne frem og kontrollere industrielt fremstilte legemiddel, en såkalt bakreseptur. Dette foregikk mens kunden ventet i offisinet. Ofte var det apotekteknikeren som signerte og takserte preparatet som så ble kontrollert av farmasøyten før utlevering. Så ble legemidlene satt klar til avhenting. Om kunden ventet i apoteket, satt en ofte en klesklype i resepten slik at personalet i skranken skulle være oppmerksom på det og så ble navnet på kunden ropt opp og preparatene utlevert.
Resepturer i 60-åra ble spesialisert til lagring og håndtering av ferdigpakninger. Skuffer og skapinnredninger fikk økt kapasitet, samtidig som benkeplatene gav romslig arbeidsplass til framplukking og kontroll.
Da kassettskapene ble tatt i bruk til ferdigpakninger, måtte de kombine res med skuff/skapseksjoner for bl.a. å gi benkeplass til varehåndteringen. Etterhvert vant kassettskapene innpass som eneste lagerenhet. Derved måtte det bygges spesielle arbeids- og kontrollbenker. Stålinnredninger viste seg her å ha mange fordeler. Kassettoppbevaringen ble også tatt i bruk til sval lagring. Her utviklet NAF en BSW-seksjon som alternativ til Stock-Flow enheten.
En av de viktigste funksjoner i resepturen er signeringsplassen, og i 60-åra ble det lagt særlig vekt på utformingen av denne. Plassen ble ofte kombinert med innleveringsplass for resepter. Riktige arbeidshøyder, hensiktsmessige skuffer til utstyr og hyller til bøker m.v. var detaljer som ble gitt høy prioritet. I 1977 kom mikrofilmapparatet, og ble etterhvert vanlig ved alle apotek. Bortsett fra dette, har ikke denne arbeidsplassen gjennomgått nevneverdige endringer.
I 1979 ble gjort vedtak om utredning av prøvedrift med elektronisk databehandling. I Clavis apoteket var telefonmottaket ofte lagt til signeringsplassen. I 60-åra ble telefonen ofret større oppmerksomhet. Det gjaldt såvel plasseringen, som skjerming for støy fra skranke og andre deler av apoteket.
Direktereseptur
Direktereseptur innebærer at kunden venter mens resepten blir ekspedert. Tradisjonelt sett har resepten blitt levert i apotekskranken til en apotektekniker, og kunden har senere kommet tilbake for å hente legemidlet. Farmasøyten hadde begrenset kundekontakt, og flere personer var involvert i registrering, signering, taksering og evt. tilberedning av legemidlet. I dag har de fleste apotek en direktereseptur, hvor arbeidsoppgavene til de ansatte varierer mellom å stå og ta kontroller, og til å ekspedere kunder selv.
Innredningen mellom selvvalget og apotekets indre rom er delt opp i flere ekspedisjonsstasjoner som kalles direktereseptur. Der er kunden i kontakt med den som gjør klar resepten under hele registrerings- og kontrollprosessen. Tanken er at det gir god mulighet for kommunikasjon slik at behov kan avdekkes, mulige feil oppdages og råd og veiledning kan gis underveis.
Etter svensk modell ble direktereseptur innført på norske apotek på 80-tallet. Blant de aller første var Lørenskog apotek og Sandvika apotek. Forkjemperne fremhevet særlig at direktereseptur gir en roligere atmosfære rundt ekspederingssituasjonen og dermed bedre mulighet for kundedialog og informasjon. Skeptikerne påpekte at direktereseptur var for tidkrevende. Det var dessuten lite kundevennlig fordi det ikke ble lagt opp til gode rutiner for de reseptkundene som ikke ville vente, men heller komme tilbake og hente legemidlene senere.
| Resepter bør fortrinnsvis ekspederes av farmasøyt i direktereseptur. Farmasøytens kompetanse kommer best til nytte direkte i kundemøtet. Direkteresepturen betjenes av farmasøyten alene med maskinell andrekontroll i form av strekkodekontroll. Strekkodekontrollen begrenser muligheten for feil pakning og etikett. Interaksjonsprogram benyttes som supplement til farmasøytens egen vurdering av kombinasjonen av legemidler.
Direkteresepturen kan eventuelt betjenes av en farmasøyt og en apotektekniker som samarbeider om reseptekspedisjonen. Arbeidet kan fordeles ved at farmasøyten mottar resepten og registrerer denne på data. Dette muliggjør en samtidig kontroll mot tidligere ordinasjoner på samme kunde med tanke på interaksjoner osv. Apotekteknikeren plukker frem, påfører etiketter og klargjør preparatet til utleveringen. Denne foretas av farmasøyten etter kontroll. Farmasøyten kan kommunisere med kunden mens apotekteknikeren utfører det tekniske arbeidet. En tredje versjon av arbeidet i resepturen er samarbeid mellom tre personer i betjening av to direkteresepturer, hvorav én person ved en bakbenk klargjør preparatene til utlevering for de to som betjener direkteresepturen. Her bør fortrinnsvis to farmasøyter betjene resepturen, mens en apotektekniker jobber ved bakbenken. | |
| – Norges Farmasøytiske Forening | ||
Fra bakreseptur til direktereseptur
I løpet av 1990-tallet ble rekke apotek bygd om fra bakreseptur til direktereseptur, hvor resepten blir ekspedert mens kunden venter ved kassen. Noen apotek, spesielt de som ble nybygget fikk direktereseptur før de ble kjedeapotek, men etter at kjedene overtok mange apotek og etablerte en rekke nye, ble dette en vanlig. Nå er ofte flere direkteresepturkasser plassert i en halvsirkel som skiller publikumsavdelingen fra resten av apoteket. Farmasøytkontrollen kan finne sted inne i lokalet, men siden kunden venter, har farmasøyten en mulighet til å snakke med kunden eller be apotekteknikere formidle informasjon. Farmasøytkontrollen kan og foregå ved at farmasøyten kommer fram til kassen.
| Resepturen i historien | |||||||||
| |||||||||
Litteratur
- Grane, Kristin, Løtveit,Gro, Rørvik, Elisabeth Moen, Horn, Anne Marie, Granår, Anne Gerd; Endringer i apotekenes fysiske utforming fra 1985 til 2005 pdf Poster farmsidagene 2005
- Thomassen, May-Linn; Farmasøyten og kunden i direktereseptur Hovedoppgave i farmasi ved UiO 2005
- Thune, Nina Aldin; Svaneapoteket i Bergen i EXTRACTUM 400 år med apotek Utstillingskatalog, Garnæs trykkeri A/S Bergen 1995
Eksterne lenker
| Apotekarkitektur | |
| Apotekinteriør: | Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium | Defektur |
| Dekorasjon: | Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotektekniske motiv | Apotekdyr og-fugler |
| Helgener7personer: | Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen |
| Apotek: | Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Apoteket Hjorten i Oslo | Røros Apotek | Storfjord Apotek på Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Apoteket Nordstjernen i Ålesund |
| Hovedartikler: | Apotek | Apoteket, en møteplass med historie | Apotekdyr og-fugler | Medisinsk urt | Droge | Legemiddel |
| Diverse: | Bilder |