Farmasøyt

From Farmasihistorie
Jump to navigation Jump to search

En farmasøyt (gr pharmakeutes) er en person som er utdannet i farmasi. Apotekeren har også denne utdannelsen og er en del av det farmasøytiske personale i apoteket. Kandidater med bestått eksamen i bachelor- eller mastergrad regnes etter gradene ble innført som det farmasøytiske personalet i apoteket.

Oppgaver

Farmasøyter har tradisjonelt tilberedt og utlevert legemiddel på ordre fra leger. Oppgaver tilknyttet pasientbehandling, i tillegg til klinisk praksis, medisineringsovervåking og legemiddelopplysning, har nylig blitt inkludert i farmasiens fagfelt. Noen av disse oppgavene har i enkelte land blitt stadfestet med lov.

Historie

Adskillelsen av farmasøyten fra legen går tilbake til ca. 1170-1200 da det i byen Arles i Frankrike ble laget et dekret som påbød adskillelse av yrkene. I 1240 ble det utstedt en medisinalforordning for kongeriket Sicilia av Fredrik II (1194-1250) som skilte legeyrket og apotkeryrket.

Candidata pharmaciae

Tittelen cand.pharm. (latin: candidatus / candidata pharmaciae) er fortsatt i bruk i en rekke land om en akademiker som har bestått embedseksamen i farmasi og tilsvarende dr.pharm om en person som har avlagt doktorgrad i faget. I dag tildeles kandidater med bestått eksamen bachelor- eller mastergrad.

Utdanning i Norge

Farmasiutdanning i Norge har sin opprinnelse ved Universitetet i Oslo i den tidligere cand.pharm. utdanningen som var 5-årig og gav yrkestittelen provisor. Universitetsutdanningen er etter utdanningsreformen blitt en mastergrad. I 1967 ble reseptarhøgskolen i Oslo opprettet og den tilbød en kortere høyskoleutdanning med yrkestittel reseptar. Denne er senere blitt omgjort til en bachelorgrad. Både provisor og reseptar har blitt regnet som det farmasøytiske personalet i apoteket.

Master og bachelor

Farmasøyter med femårig universitetsutdanning, dvs. mastergrad, er autorisert som «provisorfarmasøyt», mens farmasøyter med treårig høgskoleutdanning dvs. bachelor er autorisert som «reseptarfarmasøyt». Det er kun mastergraden som oppfyller kravene til artikkel 44 av direktiv 2005/36/EC, og som i europeisk og i internasjonal sammenheng lar seg oversette til det engelske begrepet pharmacist. Det er nå mulig å bygge på en bachelorutdanning fra en høyskole med en mastergrad. Farmasiutdanning tilbys nå også i Bergen (master), Tromsø (master) og i Namsos (bachelor).

Se også

Litteratur

  • Sverre, Nic. Aagaard; Et studium av farmasiens historie Oslo 1982

Eksterne lenker

  • EØS dokument om gjensidig anerkjennelse av profesjonelle kvalifikasjoner, Direktiv 2005/36/EC
  • Regulerte yrker i EU, Reseptarfarmasøyt
  • Endringar i autorisasjonstittelen for farmasøytar pdf
  • Om autorisasjon
  • International Pharmaceutical Federation
  • Norges Farmaceutiske Forening
  • Apotekarsocieteten
  • Danmarks Apotekerforening
  • Deutsche Pharmazeutische Gesellschaft
  • Pharmaceutical Society of Australia
  • Royal Pharmaceutical Society of Great Britain
  • American Pharmacists Assosiation
  • Apotekforeningen
  • Resepten som kommunikasjonsmiddel mellom lege og farmasøyt
  • Internasjonale utdanningsinstitusjoner
  • Senter for Farmasi UiB
  • Farmasi UiO
  • Farmasi UiTø
  • Reseptar HiO
  • Reseptar HiNT
  • Apoforsk