Reseptar
En reseptar er en person med bachelorgrad i farmasi eller en tidligere utdanning fra høyskolene. Tidligere hadde reseptaren en eksamen fra Statens reseptarhøyskole i Oslo og to andre høyskoler. En ny yrkesbetegnelse for reseptarer og personer med bachelorgrad i farmasi er«reseptarfarmasøyt».
Oppgaver i apotek
Reseptarens oppgaver i apotek er reseptekspedisjon, service og kundekontakt, veiledning og informasjon om legemidler og legemiddelbruk, produksjon av legemidler, opplæring og samarbeid med annet helsepersonell og pasientforeninger.
Historie
I 1947 lanserte professor Samdal et forslag om en lavere farmasøytisk utdanning på et møte i Norsk Farmaceutisk Selskap. Disse «farmasøytene» skulle ha ekspedisjonsrett og utføre daglige ekspedisjoner i reseptur og skranke og foreta vanlige laborasjoner. Fra før hadde personer med medhjelpereksamen eller annen avdeling av farmasistudiet rett til å bruke tittelen farmasøyt. Disse eksamene var ledd i utddaningen til en apotekereksamen, men forslaget var at den nye utdanningen skulle være en avsluttet farmasøytisk utdanning på et lavere plan enn apotekereksamen.
Forslaget ble behandlet i forskjellige komiteer og utvalg inntil en i mai 1959 avgav en innstilling med et konkret forslag til utdanning. Utvalget foreslo at disse farmasøytene skulle kalles reseptarer.
Utvalget foreslo at den nye undervisningen burde organiseres som en egen statsinstitusjon ledet av et styre på fem medlemmer.
Det skulle kreves eksamen artium som forutdannelse, men i en overgangsfase på to år burde det være adgang for apotekteknisk personale med realskoleeksamen eller tilsvarende.
Eksamen skulle holdes etter at det teoretisk-praktiske kurset var avsluttet og skulle bestå av:
- Skriftelig prøve i farmakopé- og lovkunnskap.
- Praktiske prøver i reseptur- og laboratoriearbeid
- Muntlige prøver i
- Uorganisk kjemi med uorganisk farmsøytisk kjemi
- Organisk kjemi med organisk farmasøytisk kjemi
- Galenisk farmasi
- Farmakognosi
- Farmakodynamikk
- Latin og reseptlesning
Kirke- og undervisningsdepartementet og Kirke- og undervisningskomitéen i Stortinget sluttet seg til utvalgets innstilling. Lov om reseptarutdanning ble vedtatt 8. april 1960 og reglement for reseptarundervisningen og reseptareksamen ble fastsatt av Kirke og undervisningsdepartementet 12. juli 1960.
Reseptarutdanningen ble etterhvert et 3-årig studium i Oslo, Nord-Trøndelag og Namsos
Studiet omfattet både teoretisk undervisning og praksisperioder på til sammen 6 måneder på apotek. Fullført studium fikk en ekspedisjonsrett for legemidler og gifter i apotek.
Utdanning i dag
Man kan utdanne seg som reseptar ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Oslo. Ved fullført og bestått utdanning kan man søke om autorisasjon som «reseptarfarmasøyt».[1]
Se også
Referanser
Litteratur
- Klevstrand, Rolf: «Farmasøytisk utdannelse i Norge» i Apotekfarmasi gjennom 100år Oslo 1981 ISBN 82-990739-0-1
- Cygnus 17, 2010
Eksterne lenker
- Reseptar HiO
- Reseptar HiNT
- Utfyllende bestemmelser for graden master i farmasi (300 studiepoeng) ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø
- Legemiddelproduksjon og legemiddelformulering pdf
Apoteker | Provisor | Reseptar | Apotektekniker |