Svaneapoteket i Ålesund

Svaneapoteket i Ålesund
[[File:{{{file}}}|240px|center]]
'
Byggeår:
Arkitektur
Offisinet

Det tidligere Svaneapoteket i Ålesund, som ble bygget etter bybrannen i 1904, er et av de fremste eksemplene på jugendstil i Norge og en representant for Ålesundjugenden. Apoteket skal ha blitt tatt i bruk i 1908.

==Byggherre og arkitekt≈≈

Byggherre var apoteker Øwre. Han var medlem av Ålesunds kommunestyre og formannskap, og ordfører i årene 1909-1910. Han valgte arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg (1860–1944) til å tegne og oppføre det nye apoteket. Arkitekten var en av de ledende i arbeidet med å bygge Ålesund etter brannen. Hans øvrige arbeider er blant annet Skien kirke (1887–1894) og Fagerborg kirke i Oslo (1900–1903). Arkitekten ble valgt fordi han var den flinkaste, ein særskilt bestemt, sjølvstendig og dugande arkitekt. [1] Han ble bedt om å ta på seg ansvaret for hele den nye bygningen. Dette gjalt hele byggeoppgaven, planløsning, materialvalg, innredning og stildetaljer både i eksteriøret og i interiøret. Han hadde også ansvaret for tilsetting av arbeidsfolk og gjennomføring av det praktiske byggearbeidet.

Bygningen

Bygningen ligger på en sentral plass i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen granitt. Den skulle fylle to funksjoner; apotekutsalg og privatbolig for apotekeren. Ikonografien i bygningen er inspirert av romansk arkitektur og stavkirkene. Bygningen har tårn, gavler og karnapper. Det er brukt slyngornamentikk fra Urnesportelen og et uglemotiv. Apotekinteriøret har de samme stildetaljene som eksteriøret. Romplassen er maksimalt utnyttet. Hyller og skap er bygd inn i veggene og fyller alle flater mellom dørene og opp til en høyde som kan nåes fra gulvet. Lokalene er lyse og trivelige og vi finner igjen uglemotiver og stavkirkeornamentikken i utsmykkingen av bygningsdelene. Apotekinnredningen med dekor er òg tegnet av arkitekt Schytte-Berg. Tvinnereim mener at samtidens krav til arkitektur om at den skulle tilfredstille behov både for nytte og komfor ser ut til å ha blitt imøtekommet her. Innreiinga fungerer rasjonelt for dei tilsette, dermed kan kundane raskt få dei tenestene dei ynskjer. [2] Bruken av uglemotivet og de gamle norske arkitekturelementene gir en psykologisk virkning av trygghet og nasjonal hjemlig atmosfære. Bygningen ble fredet i 1984. Fredningen omfatter også apotekinteriøret og deler av leiligheten i 2. etasje hvor apotekeren bodde

Ombygging og restaurering

Apoteket ble i 1985 overtatt av apoteket Bjørn Lamborg. Det var da fredet og riksantikvaren ville ikke gi noen dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. På det tidspunkt var det også et sterkt ønske lokalt om å beholde apoteket på opprinnelig sted. da hadde selve bygningen blitt restaurert, men ikke apoteket. Dets lokaler var delvis ombygget i 1960, men nå nedslitt og tilfredstilte ikke kravene til apotekdrift. I offisinet som var fredet ble en del av de små skuffene erstattet med bredere skuffer, men med samme front. Grunne hyller i fondveggen ble utvidet, og et svalskap utstyrt med bygningsmessige detajer som orginalinventaret ble tilpasset som et nytt element i reolrekken.På dette tidspunkt var det stor vilje til fortsatt apotekdrift i lokalet. Men innføring av selvvalg i apotekene og nye krav til effektivitet gjorde det etterhvert umulig å drive apotek i bygningen, og apoteket flyttet til et kjøpesenter. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble den overtatt av Jugendstilsenteret. I forbindelse med med åpningen av Jugendstilsenteret i 2003 ble interiøret restaurert og de opprinnelige fargene på vegg og tak tilbakeført.

Litteratur

• Norges Apotek og deres innehavere bind.1.s. 1-7
• Reinertsen, Paul; Ombyggingen av Svaneapoteket i Ålesund i Norges Apotekerforeningstidskrift nr 9 1988, s.214- 221
• Tvinnereim, Helga Stave; Arkitektur i Ålesund 1904 - 1907, Oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904 Aalesund Museum Skrift nr. 13 1981 s. 66–110

{