Asklepios

Asklepios fra taket i Svaneapoteket, Oslo

Asklepios, British Museum, London

Asklepios, Glyptoteket, København

Fortellinger om Asklepios finnes hos flere av antikkens forfattere. Han skal ha vært sønn av guden Apollon og den vanlige dødelige Coronis, datter av Phlegyas

Da hun forlovet seg med den mannen som faren hadde pekt ut for henne, samtidig som hun skulle ha barn med Apollon, ble guden så sint at han drepte henne. Men han angret seg og forløste sin ufødte sønn med et keisersnitt. Asklepios ble oppfostret av kentauren Kheiron som var kyndig i medisin og urtelære.

Legender

Ifølge den ene legenden ble han født i Thessalia nord i Hellas, mens andre fortellinger som kom til senere mener han kan ha blitt født både i Messenia og Epidauros. Disse stedene ble viktige kultsteder. Han ble en stor doktor, men valgte å leve som en enkel arbeider, ikke som en helt. Hans fiender var sykdom og død. Han ville frelse menneskene fra dødsriket og Hades.

Dette gjorde Zevs redd for at menneskene ikke lenger skulle dø, og at barrierene som skilte døde og levende skulle overskrides, så han drepte Asklepios med et lyn. Han ble begravet enten i Kynosoura eller ved elven Lusios i Arkadia eller i Epidauros. Disse stedene ble også viktige kultsteder. I Roma ble det reist et tempel på Tiberøyen etter pesten i 292 f. Kr. Det ble hentet et bilde av ham fra Epidaurus. De tok også med en slange fra tempelet der, som de trodde var guden selv, og da den krøp i land på Tiberøyen ble tempelet reist der.

Denne hendelsen skulle bli viktig for medisinen i Roma. Fortsatt er det mulig å finne avbildninger av asklepiosstaven på Tiberøyen, og på det stedet tempelet lå, er det idag et sykehus og en kirke.

Asklepios familie

Vi kjenner til Asklepios' familie. Han var gift med Epione og med henne hadde han sønnene Makhaon og Podalirius og døtrene Panakea, Akeso, Iaso og Hygiea. Senere er også Telesphoros blitt nevnt som en sønn av Asklepios. Sønnene Makhaon og Podalirius er omtalt av Homer i Iliaden og er blitt omtalt som kirurg og indremedisiner. Machaon er avbildet sammen med Kheiron på et av de første kjente bilder av leger i manuskriptet Wiener Dioskorides. Hygiea ble etter hvert Asklepios' partner i praksis av tempelmedisin. Hennes rolle ble helsens gudinne, og er den vanligste figuren i apotekene. En rekke norske apotek bærer navnet Hygiea. Og hennes attributt begeret med slangen er blitt brukt som symbol for apotek i mange land like opp til våre dager. Telesphorus ble også betraktet som Asklepios tredje sønn. Han ble assosiert med magisk helbredelse og søvn. Han ble beskrevet som en liten figur i en kappe med hette. Telesphoros er ofte fremstilt sammen med Hygiea, Asklepios og slangen.

Det er en parallell mellom Asklepios og Kristus. Begge er født av dødelige kvinner med en gud som far. Kristus ble unnfanget av Den hellige ånd og født av en jomfru. Asklepios' mor var en ung pike, og han ble forløst fra sin døde mor av guden selv. Tilbedelse av Asklepios og Kristus ble belønnet med helse og frelse; Asklepios forbandt behandling med renhet i sinnet mens Kristus forbant behandling med evig frelse.

Asklepiosbildet i antikken

Statuer, relieffer og bilder av Asklepios skal ha vært overalt i antikken. De fantes i templene, i legenes hjem, men også på markedsplassen. Som oftest var han avbildet med kappe og vanligvis også med sko eller sandaler. Denne tradisjonen var basert på at Asklepios i utgangspunktet var et menneske og at han aldri ble likeverdig med de andre gudene på Olympen. For det var bare de gamle originale gudene som ble avbildet nakne, alminnelige dødelige ble ikke fremstilt på denne måten. Ingen av statuene kan bli identifisert som den eneste hellige. Guden er også som oftest avbildet med skjegg, men det forekommer også statuer av den unge mannen uten skjegg , spesielt i det 4. århundre f.Kr. Etter hvert ble det karakteristisk for Asklepios og ha skjegg liksom Apollo var uten. Få eller ingen avbildninger skal finnes med bare kappe og sandaler. Som oftest har statuene diadem, hodebånd, krone av bartrær eller laurbær og av og til medisinplanter plassert i hendene hans eller ved siden av ham. Som attributt har han en slange som oftest slynger seg om en stav.

I de fleste avbildninger av Asklepios støtter han seg på en stav. En mulig tolkning er at denne lik Hermes stokk bringer søvn til menneskene og vekker dem opp igjen, et passende symbol på drømmenes gud. En annen forklaring er at den lange staven som nådde helt opp til armhulen og som oftest finnes i forbindelse med Asklepios ble brukt som en vandrestav når en var på reise. Asklepios var hele tiden på reise og staven var en naturlig attributt til den reisende legen. Den kan ha mistet sin opprinnelige mening og etterhvert ble sett på som et symbol på Asklepios hjelp og visdom. Slangen kan ha tjent som et symbol på Asklepios mildhet og som beskytter av menneskene. Den arten som ble brukt var lett å temme, slangene bet nesten aldri og om de gjorde det var ikke bittet farlig. Arten ble ofte brukt som vaktslanger i hjemmene.

Etter hvert ble slangen symbolet på guden selv, og det var slangen som ble hentet til Roma under pesten og som krøp iland på Tiberøyen. I templene ble det holdt hellige slanger som ble matet med honningkaker som de syke ofret til guden.

Litteratur

• Edelstein, Emma, j. og Edelstein, Ludwig, Asclepius, Collection and Interpretation of the Testimonies I and II,The Johns Hopkins Press Baltimore and London 1998
• Edelstein, Ludwig, Ancient Medicine,The Johns Hopkins Press Baltimore and London 1987
• Hart, Gerald D., Asclepius, the God of Medicine, The Royal Society of Medicine Press Limited, London 2000

Eksterne lenker

• Asclepius
• «The Caduceus vs the Staff of Asclepius»
• Bilder av Asklepios