Resept
Foto: Foto fra utstillingen Extractum
Foto: Foto fra utstillingen Extractum
En resept (fra latin, av verbet recipere, motta; recipe. ta - receptum, mottatt) I denne forstand var en resept en instruks fra legen til apotekeren. I eldre tider brukte man den latinske formelen recipe (Imperativ av recipere, å ta) for å angi hvilke ingredienser et botemiddel skulle inneholde. Apotekeren bekreftet at anvisningen var fulgt med perfekt partsipp-formen receptum, ([det er] tatt.)</ref> er rekvirering av legemidler til bruk for bestemte personer eller dyr fra person med rekvireringsrett. Som oftest er dette en leges anvisning eller oppskrift for tillaging og bruk av legemidler. Betegnelsen brukes om oppskrifter på blandinger og tilberedninger av enhver art, men særlig om legemidler. Leger, tannleger og veterinær er kan forordne reseptpliktige legemidler.
Gyldighet
Resepter kan rekvireres både muntlig, skriftlig eller elektronisk (faks eller e-resept). Det er kun skriftlige resepter og e-resepter som kan reitereres (gjentas). En resept er vanligvis gyldig i ett år fra utstedelsesdatoen.[1]
I Norge finnet et eneste unntak: resepter på prevensjonsmidler som er gyldige i tre år. Også helsesøstre og jordmødre kan skrive ut resepter på reseptpliktig prevensjon.
Så lenge utsteder og utstedelsesdato er den samme kan en resept fordele seg over flere sider.
Resepttyper
De to vanligste typene resepter er«hvit-resept» og «blå-resept». I tillegg brukes «A-resept» ved forskriving av preparater på narkotikalisten, skjema om registreringsfritak for legemidler som ikke er markedsført i Norge og «grønn resept» som ikke gjelder for medisiner, men er råd om kosthold og mosjon.
- A-resept / narkotikaresept
Legemidler som er klassifisert som sterke narkotiske stoffer må forskrives på en spesialblankett som kalles narkotikaresept eller A-resept. Dette omhandler bl.a. morfin og legemidler mot AD/HD (Ritalin, Concerta).[2]
- B-resept / vanedannende legemidler
Hvis legemiddelet som forskrives er klassifisert som et vanedannende legemiddel omtales resepten gjerne som B-resept. Dette omhandler bl.a. sovemedisiner, sterke smertestillende og reseptpliktige hostestillende midler.[3]
- C- resept
Alle andre reseptpliktige legemidler.
I Norge begynte en i 2010 utprøving av elektroniske resepter, såkalt eResept, og systemet skulle etter planen benyttes i hele landet fra 2013.[4]
Informasjon som er påkrevd på resepten
For at en resept skal være gyldig kreves det noen opplysninger og reseptutsteder og om pasienten.[5]
- Reseptblankett skal alltid opplyse om reseptutsteders
- A) Navn,
- B) Id-nummer i henhold til helsepersonellregisteret,
- C) Yrke,
- D) Adresse (arbeidssted),
- E) Telefonnummer (arbeidssted).
- Opplysninger om pasienten
- A) Fornavn,
- B) Etternavn,
- C) Kjønn,
- D) Fødselsnummer og
- E) Adresse.
Historie
Ordet resept har vært i bruk helt fra de første apotekene ble etablert i kongeriket Danmark-Norge (ca 1550 i København og i Bergen 1595). I den eldste apoteklovgivningen fra 1619 heter det at «apothekerne ikke skal gjøre eller lade nogen Recept uden Medici abbrobati den haver skrevet eller samtykket ---»
Legemiddel forskrevet på resept av leger måtte tilberedes på et apotek. Så sent som i 1966 ble 47-48 % av alle legemidlene solgt fra norske apotek produsert i apotek. Apotekene hadde laboratorier med tablettmaskiner og annet utstyr for produksjon til lager. Resepter istandgjort fra råvarer og halvfabrikata til den enkelte pasient (magistrelt), ble tilberedt i den delen av apoteket som ble kalt reseptur. En apoteker måtte ha bevilling fra kongen og avlegge ed.[6]
Preparatene var beskrevet i apotekenes «lovbok», farmakopeen.[7] En standardisering av legemidler på resept kom i ganske god gjenge etter at farmakopeene kom i bruk. Den første landsdekkende dansk-norske farmakope er fra 1772, den andre fra 1805. De nordiske farmakopeene brukte i stor utstrekning de tyske som forbilde.
Latin
Farmakopeen og reseptene ble skrevet på latin. Kravet til de som skulle opptas som lærlinger på apotek, var at de kunne latin.[8]
Foran hvert preparat på resepter sto verbet recipe oftest forkortet til rp, som betyr ta! Så står det hva apotekeren skal ta, for eksempel Empl. Vesicatus. For å slippe unna den kompliserte latinske grammatikken, var det vanlig med forkortelser. Det kan være vanskelig å tolke gamle resepter. Legens håndskrift er ofte utydelig og de eldste har delvis gotisk håndskrift. Navn på legemidler skulle skrives på latin med latinske bokstaver, men preparatene kan være ukjente for oss. Det kan være brukt alkymistiske tegn og angivelser av mengder kan være andre enn de vi bruker nå.
| Resepter | |||||||||
| |||||||||
- Enkelte forkortelser på resepter har vært brukt helt opp til vår tid
- Rp. — (recipe) betyr ta!
- c — (cum eller cape) betyr med eller ta!
- s — (signa) betyr signer!
- ssn — (signa suo nomine) betyr signer det med sitt navn,
- mdad — (misce da ad ) bland det, gi det inntil … ganger.
- reit betyr gjenta, reit ter betyr gjenta tre ganger og resepten gjelder fire ganger.
- Cito — betyr hurtig og at resepten må ekspederes straks!
- Trekant — foran ordet simplex er det alkymistiske tegnet for vann.
- Dobbeltkorset — øverst og foran hvert preparat er av meget gammel opprinnelse og brukes fremdeles. Det skriver seg kanskje helt fra egyptisk medisin, og tilsvarer symbolet for Horus’ øye som skal ha en beskyttende kraft. Tegnet er også kjent fra førkriten tid som et solsymbol forbundet med Zevs som himmelgud. det kan ha vært uttrykt med Jove juvante (ved Jupiters hjelp). En annen tolkning fra kristen tid er at det betyr In nomine Dei (i Guds navn) eller Deo juvante (med Guds hjelp).[9]
Referanser
- ↑ tekst i dette avsnittet er basert på Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek; fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 27. april 1998
- ↑ Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek
- ↑ Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek
- ↑ Helsedirektoratet
- ↑ Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek
- ↑ Kongelig forordning 10.januar 1916 og Christian V's forordning 1672 videreført i senere lovverk. NOU 1997: 6:62: «I apotekloven § 7 heter det: «For å drive apotek kreves bevilling meddelt av Kongen. Myndigheten er videre delegert til Statens helsetilsyn. Apotekbevilling gis personer med cand. pharm.-eksamen og som ellers oppfyller formelle krav fastsatt i apotekloven.» I den nye apotekloven fra 2001 heter det: « For å eie og drive apotek kreves offentlig godkjenning i form av konsesjon til eierskap til apoteket etter kap. 2 (apotekkonsesjon) og konsesjon til drift av apoteket etter kap. 3 (driftskonsesjon).» Apotekloven Påbudet om edsavleggelse ble først opphevet ved lov 22. mai 1875 §4 se Sverre, Nic. Aagaard; Et studium av farmasiens historie Oslo 1982 side 103
- ↑ «Apoteckerne skulle altid haffve fal i deris Apoteck gode ferske u-forfalskede oc ey forliggene Simplicia oc Materialia, Item præparata oc composita aff alle slags som i it velbestilt Apoteck bør at være oc særdelis i dispensatorio Haffniensi er specificeret ingen gamle forliggene udøctige eller forfalskede»Christian V's forordning 1672
- ↑ «Een hver Apotecker skal altid haffve dygtige oc forfarne Svenne en eller fleere effter Fornødenhed oc skulle de førend de annammis i Apotecket fremvise deris rigtige Testimonia til Decanum Facultatis Medicæ eller Stads Physicum oc loffve dennem med Haand oc Mund at deris Recepeter som aff Medicis approbatis præscriberis flitteligen oc troligen vilde præparere; Læredrengene skulle Apoteckerne tage aff Voris egne eller andre fremmede som forstaar Latin, oc ald den stund de ere icke dygtige /maa dennem ingen Recepter eller Medicamenter som magt paa ligger alleene betrois at præparere.» Christian V's forordning 1672
- ↑ Gundersen, Georg, Johannesen, Bjørn; Apotekerlatin — Fagterminologi for helsepersonell side 107
Litteratur
- Fjellstad, A, Skarpen, I, Solvang, S, Tendal, S; Yrkes og lovkunnskap, Oslo 1979, ISBN 82-00-26323-1
- Gundersen, Georg, Johannesen, Bjørn; Apotekerlatin — Fagterminologi for helsepersonell, Oslo 2004, ISBN 82-997028-0-1
- Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon; Bitre piller og sterke dråper, Oslo 1995 ISBN 82-993584-1-8
- Karlsen, Jan: Cygnus Hefte 9 – oktober 2003 side 7-37«Middelalderresepten (Middelalderens reseptsamlinger)» pdf
- Karlsen, Jan, Solheim, Gunvor: Cygnus Hefte 18 2011 side 5-11: «Tolkning av en resept fra 1795» pdf
- Sverre, Nic. Aagaard; Et studium av farmasiens historie Oslo 1982