Apotekinteriør
Apotekinteriør er en interiørtype som er spesielt for apotek. Disse interiørene har fellestrekk i de fleste europeiske land. Inntil de siste år hadde apotekene også i Norge spesielle interiør som var tegnet av arkitekter. Spesielt rikt utstyrt var publikumsrommet eller offisinet.
Et av de eldste eksisterende interiør er i Svaneapoteket i Oslo. Det tidligere Svaneapoteket i Ålesund er tegnet av arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg og oppført mellom 1905-1907. Bygningen var det første jugendstilhuset som ble fredet i Ålesund 1984 og regnes som et av Ålesunds best bevarte jugendstilinteriør.
Det første apotek i Norge åpnet i Bergen og fikk bevilling fra Christian IV 13.desember 1595. Apoteket fikk navnet Svaneapoteket da byen fikk sitt andre apotek som ble kalt Løveapoteket. Disse apoteknavnene er vanligst og finnes i en rekke land.
Det klassiske europeiske apotek
Svaneapoteket ble opprettet som det første apotek i Oslo. Det flyttet i 1896 til dagens bygning i Karl Johansgate 13, oppført i jernbetong som en av de første i Kristiania. Arkitekt var Ove Laurentius Ekman(1847 -1921). Han var antagelig Norges mest produktive arkitekt på 1800-tallet. Han tegnet hundrevis av bygninger av alle slag. I 1890-årene oppførte Ekman en lang rekke forretningsgårder i Kristiania. Bygningene hans markerer et høydepunkt i norsk arkitektur og håndverk. En utstrakt bruk av jernbjelker og søyler muliggjør de store vindusflatene og åpne planløsningene. Bygningen har en passasje mellom Torvet og Karl Johansgate som går langs apotekoffisinet og gir det lys. Offisinet er i nyklassisime. Materiale i innredning er mahogni og lønnetre og søyleskaftene er av marmor. Karakteristiske trekk ved interiøret er en leddet oppbygning som er understreket med kontraster i materialer og tydelige skiller mellom de forskjellige bygningsdeler. Gulv og tak er selvstendige arkitektoniske elementer, og lysskimrende overflater, blant annet er taket laget av malt glass, som gir en luftigere romvirkning. Et stort arbeid er utført ved en restaurering hvor også noen bygningsdeler ble erstattet med nye nøyaktig kopiert etter de gamle. Noen bygningsdeler hadde imidlertid gått tapt bl. a. kassen som hadde vært plassert midt i disken. Denne hadde også skjult en bærende søyle som nå ble dekket med speil. Det ble også tilpasset en klokkekasse i fondveggen og på toppen av denne kom en ny svane av messing. Gulvet er i hvit og brun teglstein i et vanlig mønster fra den tiden det ble laget. Det mest iøynefallende i rommet er det praktfulle taket av bemalt glass med motiver fra farmasien.
Nyklassisisme
Rundt midten av det18.århundre begynte en å gå lei av barokk og rokokko og søkte å finne tilbake til en enklere arkitektonisk stil. Medvirkende årsaker var også den sosiale og industrielle revolusjon. Norberg-Schulz peker på tre faktorer som beskriver det nye : Tapet av identitet i det gamle systemet, skapelsen av en rekke nye byggeoppgaver og den vilkårlige bruken av arkitekturformer lånt fra stiler fra fortiden. Sentralt var også nye oppdagelser innen f.eks. naturvitenskap og medisin. Vårt moderne apoteksystem har røtter i det gamle Hellas og sentralt er den helbredende virksomhet som foregikk i Asklepiostemplene. Her ble menneskene helbredet gjennom en dyp søvn og ved hjelp av leger og forskjellige urter. Sentralt var guden Asklepios og hans datter Hygiea. Asklepios er blitt legens symbol med sin stav med slangen, og Hygiea er blitt apotekets symbol med beger og slange. I templene foregikk virksomheten inne i bygningene. En rekke anlegg er delvis bevart som f.eks. på Kos og i Agrigento på Sicilia. Bygningene har et lukket preg og de er ikke så store og imponerende som andre templer. Ut fra templenes miljø kom Hippokrates og Galenos . Disse har hatt en stor betydning for utarbeidelse av skrifter og teknikker for legekunsten og farmasien. Deres verker ble på 1200-tallet oversatt til latin og dannet grunnlag for universitetsutdanningen i både farmasi og legekunst. I mellomtiden hadde de blitt oppbevart i klostrene hvor en også finner spiren til apotekene. Det er bevart en rekke klosterapotek bl.a. i Silos i Spania. Klosterene fungerte også som sykehus og mye av planløsning ble overtatt og videreutviklet i sykehusene som oppstod etterhvert. Det kan se ut som om tempelmotivet er det som er foretrukket i apotekene. Det finnes i en rekke tresnitt i manuskripter fra 1500-tallet og det er brukt i bygninger som har en forbindelse til farmasi og medisin. Eksempler på dette kan være Palermo, der er hovedbygningen til Orta Botanica fra 1795, som huset herbarier og undervisningslokaler for botanikere og farmasøyter, tydelig inspirert av tempelbygningen med urtemotiv i metopefeltene. Det ble også bygget undervisningsbygninger for leger i Paris og Edinburgh med en tydelig referanse til tempelet og medisinens guder. Selv om dette bare er noen få eksempler viser de at Asklepiostemplet kan ha vært en inspirasjon for bygninger knyttet ti medisin og botanikk. Muligens kan disse bygningene også ha tjent som inspirasjon for utviklingen av apotekene. I Svaneapoteket er interiøret i nyklassisisme. Det kan se ut som om dette ble den foretrukne stilen i Norden på 1800-tallet. En finner dette tydelig i bilder fra Danske apotek og på reseptkonvolutter som er en annen viktig kilde for å vise hvordan apotekene så ut og hvilke idealer en bygget på i utformingen av apotek. At det også var en europeisk stil er tydelig i materialet fra Wien. Her er stilen brukt helt opp til våre dager.
Apotekets interiør
Svaneapoteket har et relativt langt og smalt lokale. En stor del av virksomheten har foregått i kjelleren og i andre deler av bygningen. Det som møter oss er publikumslokalet med skranke, fondvegg, reseptur og venteplasser for publikum. Apoteket har bare i beskjeden grad blitt ombygget og da for å bedre funksjonaliteten. Idag er det en representant for den funksjon som har vært vanlig i apotekene inntil det siste tiår. Fordi medisin ikke er en vanlig vare og fordi behandling av resepter krever en helt spesiell arbeidsrutine og kontroll har det vært vanlig at publikum leverer fra seg resepten og enten venter i publikumsrommet, offisinet eller kommer tilbake for å hente medisinen senere. Andre medikamenter uten resept har vært oppbevart i hyller og skuffer i tilknytning til skrankeområdet.
En av de faktorene som har vært avgjørende for utformingen av apoteket har vært overgangen fra produksjon til ferdige industrifremstilte apotekvarer. I de gamle apotekene var det derfor vanlig å ha en rekke glass og krukker som var kunstneriske utformet til oppbevaring av de forskjellige innholdsstoffene i medisinene. Disse kunne også inneholde preparater som ble veiet opp til den enkelte kunde. Disse gjenstandene var viktige ingredienser i apotekets visuelle miljø. En annen viktig faktor har vært de bygningsdeler som er i offisinet. De første interiørbilder viser et rom med en mengde hyller og med apotekbord med vekter og andre instrumenter for tilberedning av medisin. Ekspedering til publikum foregikk gjennom vinduet eller gjennom en luke. Etterhvert ble det påbud om å skille mellom produksjon varer og publikum og en fikk utviklet apotekskranken. Neste trinn var apotekskranken som inneholder papir kasser og andre ting som en nødvendig for å ekspedere publikum. Selv i den nye apotekloven fra 2001 skiller en mellom den del av lokalet som skal være tilgjengelig for publikum og den del som av kontrollgrunner ikke skal være fri adgang til.
Utover på 1800-tallet ble det hensiktsmessig å dele opp lokalet med bygningsdeler for å skjerme resepturfunksjoner. Da fikk en den karakteristiske fondveggen etterhvert med klokken som kan virke som apotekets ansikt utad. Fondveggen ble først brukt til oppbevaring av særdeles fine standkar , glass og krukker men da de industrifremstilte preparatene ble i flertall, ble de plassert i fondveggen. Slik er det på Svaneapoteket, men en finner også rester av fondveggens gamle glass og krukker her. En viktig del av publikumsrommet har vært venteplassene. På Svaneapoteket er de plassert langs en glassvegg som går igjennom hele bygningen og som er med til å gi lys til hele lokalet. Før 1960-tallet hadde apoteket en reseptur på hver side av rommet , men dette fant en uhensiktsmessig og samlet resepturfunksjonene på den ene siden av rommet. Et viktig estetisk poeng er at ingen av veggene i skrankearealet går het opp til taket. Det er med på å gjøre taket til den representative delen av rommet. Taket er blitt den viktigste delen av det kunstneriske programmet.
I apotekene har det vært en rik utsmykking ved hjelp av billedfremstillinger. Det kan se ut som om billedfremstillingene er nær knyttet til farmasihistorien og vareinnholdet i apoteket. Idemessig har det vært forbindelser mellom medisin og religion. Sykdom ble sett på som guds straffedom og Gud var den universelle doktor som kunne kurere alle lidelser hos menneskene. Fremstillinger av Kristus som apoteker er også vanlig. I sin bok Medicine & Society in later medieval England gir Carole Rawcliffe et bilde av denne verden. Hun mener at kirken, helgener, magi, astrologi og plantetilberedninger var det som var tilgjengelig for pasienten i middelalderens England. I apotekene kan en også se en sterk påvirkning av den lærdom som har sine røtter i antikkens Hellas for så å bli utviklet og videreført gjennom det arabiske kontinent for så å komme tilbake til Europa på midten av 1200-tallet.
Billedmotiver i apotekene kan grovt deles i tre grupper:
- Guder
- Urter
- Farmasitekniske motiv
Apoteket i det 20. århundre
[File:Svaneapoteket i Bergen.jpg|thumb|Svaneapoteket i Bergen var en av de først bygningene som ble reist etter Bergensbrannen i 1916 og følger fasadeskjemaene]]
I det 20. århundre foregikk det en utvikling av apoteklokalet som har fortsatt ut i det 21. århundre.
Mot en ny tid
I mai 1921 åpnet Svaneapoteket i Bergen sitt nye utsalgslokale i Strandgaten 6. Svaneapoteket er landets eldste igangværende bedrift, og har eksistert, antakeligvis på samme geografiske sted i Bergen, siden 1595. Apotekets bygning hadde blitt ødelagt under den store brannen i 1916, og den nye bygningen var den første som ble reist etter en reguleringskonkurranse som også omfattet fasadeskjemaer for de nye bygningene. ”Det apotek han (Johan Lothe) efterpå i 1921 i sin nybyggede gård, kan visstnok siges å være et av de mest tidsmessige og bedst utstyrete apotek i Skandinavien. Det er stort anlagt, og intet er spart for at apoteket helt ut skal kunne tilfredsstille nutidens krav ”
Planene for Bergens nye sentrum var utarbeidet av Albert Lillenberg og Georg Greve, som var henholdsvis første og annenprisvinnere i konkurransen. Apoteket er tegnet av Arnesen og Darre Kaarbø som var noen av de arkitektene som var mye brukt på denne tiden. Muligens kan dette ha sammenheng med at apotekeren, Lothe, også var styremedlem for Bergen Sparebank og her var Arnesen og Darre Kaarbø benyttet bare få år før. På denne tiden ønsket en å gi byens nye sentrum et regionalt preg som en kontrast til den delen som var blitt bygget i tiårene før brannen. Denne ble av mange betegnet som tysk og unorsk, deb var i en typisk historismestil. Et av de fineste husene som hadde brent ned var Svaneapoteket. Dets oppførelse kan dateres til før 1810 da vi vet at Ole Bull var født i huset. Dette stemmer med de typene Koren Wiberg deler inn bebyggelsen i. Huset hadde en midtgang og to rom bak hverandre på hver side av denne. Det hadde også en barokkgavl, men den var blitt bygget om til en ark med spiss gavl. Hoveddøren var flankert av en mektig portal og over den var en hvit svane av tre. Apotekbygningen hadde en sterk stilling i folks kollektive hukommelse. En søkte derfor å gi det nye apoteket en ikonografisk likhet med det gamle. Bl.a. ble treportalen kopiert og svanen over inngangen skal ha blitt støpt av metallrester en fant i grunnen. Offisinet bar bud om den nye tiden: Treverket ble utført i mahogny med klassiske søylekapiteler i en lett nyklassisistisk stil, og forsiden av skranken og gulvet i publikumsdelen er av skifer. Dette siste er noe nytt i forhold til det som var tidligere.
På en måte bringer det tankene til Adolf Loos' bygninger i Wien som viser en lignende sensibilitet for materialene. Ifølge Reyner Banham var Loos også en tradisjonalist som så bakover, ikke fremover. Han var også en klassisist og kunne bruke f.eks. en dorisk søyleorden når han syns at situasjonen krevde det. Blant annet har han har brukt klassiske detaljer i taket på den Amerikanske Bar i Wien. Han var også en Schinkelist, og dette kommer bl.a. frem i slutten av boken ”Ornament og forbrytelser”:
”I call culture, that balance of inner and outer man, which alone can guarantee reasonable thought and action”. All kultur hvilte på en viss kontinuitet med fortiden.
Det er denne kontinuiteten med fortiden som forteller noe vesentlig om apoteket. Ifølge Kenneth Frampton var Loos' problem hvordan en kunne kombinere den uformelle komforten i det engelske interiøret med klassisk form. Loos brukte paneler opp til billednivå, enten av tre eller pusset stein. Veggen over ble enten etterlatt naken eller avsluttet med en klassisk frise i gips. Takene i offentlige rom var ofte nakne, mens de i private rom var enten av tre eller metall. Gavlene var vanligvis av stein. Så langt som mulig ble møbler alltid bygget inn. ”The walls of a building belong to the architect. There he rules at will. And as with walls so with funiture that is not moviable”. Det ble brukt skikkelige materialer og godt håndverk. Loos så også tilbake på tidligere perioder og dens behandling av tradisjon som en brukbar kulturell basis for hans arkitektur. I hans bygning på Michaelerplass i Wien er det mange semantiske og arkitektoniske referanser. Mange av disse ideene finner vi igjen i bygningene Arnesen og Darre Kaarbøe tegnet i Bergen. De er preget av en utrolig fin bearbeiding av materialene og sans for detaljer. I Svaneapoteket er alle deler av inventaret tegnet av arkitektene og bl.a. benkene i publikumsrommet er tilpasset rommet. Foran ovnene var det tegnet skjermer av tre som gjorde at de ble en del av interiøret og gjør at rommet blir en helhet. Takene er hvite, og det eneste dekorasjonselementet er svanen. Den finnes i hele bygningen.
Apotekene i begynnelsen av det 20. århundre
Svaneapoteket i Bergen var i en særstilling. Det vanlige var at apotekene var gamle, og denne beskrivelsen fra 1896 er slett ikke enestående:
- «Men så litt om apoteklokalene. Apotekergården var en liten, gammel toetasjes bygning, som hovedsakelig ble brukt til privatleilighet. Foruten et noenlunde tilfredsstillende offisin var det bare et bakværelse, som tidligere hadde være vakt. Her var resepturen plassert, dessuten var det her inne en oppvaskdisk med en vannbeholder av blikk anbrakt på en hylle og med en trestamp under. Det var ikke innlagt vann eller avløpsvask i apoteket, så forholdene var ytterst primitive. Det hørte med til lærlingens plikter å fylle vannbeholderen og tømme stampen som måtte bæres over gårdsplassen. Vannet måtte heises opp av en brønn på gårdsplassen, det var et godt drikkevann, men som alt brønnvann ikke så kalkholdig. – Ja i hovedbygningen var det bare disse to rom til apoteket. I et uthus som ikke stod i noe forbindelse med apoteket var det et materialkammer og en urtbod, to ganske gode rom forresten, samt et bryggerhus, som under visitasjonene ble kaldt for laboratorium. Her i bakgården var også apotekkjelleren, som under vår- og høstflommen hadde et vannsig på en halv meter.
- Ved siden av resepturrommet lå apotekerens kjøkken, som ble benyttet som et slags laboratorium. Jeg likte godt å arbeide derute, da der var en snill kokke så det vanket også utenfor de alminnelige måltider mangen en godbit. Forresten var levemåten meget tilfredsstillende.-»
Slik beskrives det apoteket som var det vanligste i Norge på denne tiden. Det var tydelig at det måtte arbeides for å gjøre apoteklokalene mer i samsvar med den nye tiden.
Både i Norge og i Danmark var det igang arbeid med å kartlegge hva som fantes av apotekanlegg og forsøk på å utvikle nye. I Norge ble det skrevet ut en arkitektkonkurranse som skulle komme til å få betydning for den videre utvikling. I Danmark utkom på Dansk farmacevtforenings forlag boken «Det Danske Apotek» i 1944. Denne boken var resultatet av en omfattende studie av danske nyanlegg og ombygninger av apotek i 1930-årene av farmasøyter og en arkitekt. Hvilke ideer og hva blir lagt vekt på i disse skriftene? Kan dette sees i en generell modernistiske sammenheng?
I sin innledning til «Det Danske Apotek» viser arkitekt Philip Arctan til at det finnes noen lovmessige forutsetninger for apotekene, det ideale prinsipp og det merkantile prinsipp. I det ideale prinsipp er det viktigste legemiddelforsyningen: at alle skal kunne få tak i legemidler raskt uansett hvor de bor. Dette førte til at alt det uvesentlige ble avskaffet som reklame, og økonomisk konkurranse. Det vesentlige ble fastlagt som apotekets beliggenhet, varekatogrier, priser, åpningstider etc. Denne avklarte stillingen var med på å opprettholde respekten og omgi virksomheten med et litt overnaturlig preg. I det dansk/norske apoteket har en hatt priskontroll siden 1672, da vi fikk den første apotektaksten. Imidlertid var det en stor utvikling innen arbeidsprosessene. Mye ble rasjonalisert og mekanisert i mellomkrigstiden og årene rundt den andre verdenskrig. Likevel var målet å beholde verdigheten, og apoteket var derfor fornemmere og mer kostbart innredet enn andre virksomheter. Inventaret skulle utformes etter sin funksjon. I offisinet skulle en kunne motta og ekspedere resepter, kontrollere de ferdige reseptene og utlevere medisinen til kundene. Samtidig skulle det være plass til medisinen og til handelsvarer. Det ble derfor satt spesielle og strenge krav til bygningen fra både bygningsmyndighetene og sunnhetsstyrelsen. I «Indretning og drift af apotek» fra 1.juli 1932 heter det:
- «Officinet, som skal være beliggende I Stueetagen, skal være tørt og lyst – og skal ved en skranke være afdelt saaleses, at køberne ikke betræder Arbejdsrummet. –Offisinet skal paa Landet og i Købstæder med en folkemengde af under 5000 Mennesker have et Grundareal af mindst 20m2 og en højde af mindst 2,8m; i større Kjøpstæder og i København av hendholdsvis mindst 30m2 og 3m”.”Ethvert apotek skal ha et av sunnhetsstyrelsens godkjent Navn, Stedsnavn, dyrenavn, personnavn eller plantenavn.»
Planlegging og innredning av apotek
Arkitektkonkurransen i 1942
På slutten av 1941 ble det utskrevet en arkitektkonkurranse med følgende tittel:
«Gi forslag til innredningsplan for et middelstort norsk apotek efter nutidens krav.»
Fristen for konkurransen var utgangen av 1942, og det var da kommet inn fire besvarelser. Tre bidrag ble belønnet:
- 1. premie: «Clavis», av arkitektene Morseth og Wiel Gjedde og apotekvisitator Ragnar Mørk.
- 2. premie: «Recipe», av arkitekt H. Drake og cand pharm Arne Bull
- 3. premie: «Non omnibus aegris eadem auxialia conveniunt» av arkitekt Ole Øvergaard og apoteker Carl Stousland.
Bedømmelseskommiteen mente at alle disse var meget godt gjennomarbeidet og hver for seg leverte verdifullt materiale til å løse oppgaven.
Om «Clavis»:
Apoteket burde helst plasseres på et hjørne, men i byer måtte dette tilpasses den tomten som var til rådighet. Ved den arkitektoniske utformingen ville en ta hensyn til miljøet. Et apotek burde virke enkelt og verdig, men samtidig være utstyrt med umiskjennelig foretningsmessige trekk. Bygningene skulle baseres på jernbetong, men målene kunne tilpasses trebygninger. Likevel foretrakk en jernbetong da det er ildsikkert, og apoteket ble sett på som en institusjon av stor samfunnsmessig betydning.
En ønsket et i hygienisk henseende mønstergyldig anlegg, men uten tilsidesettelse av de praktiske kravene. Plassen skulle utnyttes økonomisk. Videre ønsket man et rommelig preg, noe som kunne oppnås ved hjelp av glassvegger, glassfyllingsdører og åpne forbindelser. Midtpartiet i fondveggen burde av dekorative hensyn utstyres med en del vakkert utførte standkar, fortrinnsvis krukker.
Det legges stor vekt på at det er lett tilgang til vaskerom og gode rutiner for rengjøring av utensilier. Skyllerommet skal ha fliser på vegger og gulv og vasker av rustfritt stål.
Om «Recipe»:
Forslaget er mest fokusert på reseptur og laboratorium, og i mindre grad på offisinet. Det eneste det nevner et at offisinet hovedsakelig skal være et ekspedisjonslokale.
Om «Non omnibus aegris eadem auxialia conveniunt»:
Beskrivelsen åpner med følgende: «Offisinet er apotekets ansikt mot utenomverdenen. Det er det eneste av apotekets mange rom som publikum ser og i den alminnelige bevissthet er det apoteket». Forfatterne mente at da siden publikumsrommet skulle representere apoteket utad, så var det naturlig å gi det det nødvendige bruksmessige utstyr og en arkitektonisk eller dekorativ bearbeidelse som hevet rommet opp over det nøkternt nødvendige. Dette skulle skje ved en god teknisk og håndverksmessig utførelse og ved riktig valg av materialer og farger slik at det danner et harmonisk hele. I offisinet skulle en bruke mer representative materialer som edlere tresorter, speilglass o.l. og en forfinelse av detaljene som slike materialer muliggjorde.
Apoteket i 1960 –årene
”I slutten av 1960-årene ble det foretatt en omfattende modernisering av Svaneapoteket (i Bergen). Denne omfattet offisin, vaktrom, pakkrom, vaskerom, spiserom, dispenseringsrom, sterilavdeling og delvis lagerrom. Arkitekt var Ole Mohagen og innredningsarbeidet som ble utført av Flatsetsund Møbel- og Trevarefabrikk kostet ca. Kr. 300.000. Inventaret er utført i mahogny i offisinet, forøvrig alm samt lagerreoler i stål”.
Apoteket i 1970 og 1980-årene
På denne tiden var det en rekke nye tanker som skulle være med å prege fremtiden. Disse kom både fra profesjonen selv og fra samfunnet. Det ble nedsatt komiteer og utarbeidet innstillinger som «Apoteket i Helsetjenesten», innstilling fra Norges Farmaceutiske Forening (Oslo 1973) og NOU 1979:26 «Apotekdriftens organisasjon og funksjoner».
I 1982 kom boken «Apoteket- handel eller helse?» som skulle være skrevet fra kundens synsvinkel. All denne aktiviteten viser at det hele tiden ble stilt spørsmål rundt byggeoppgaven apotek både fra myndighetene, fra profesjonen selv og fra publikum.
Et typisk apotek fra denne perioden er Askøy Apoteks offisin fra 1977: Innredningen av apotekene var preget av en standardisering og av bestemte årsmodeller med sine bestemte løsninger på materialvalg og fargebruk. Apoteket var laget av lys bøk, som var det foretrukne materiale, og fargevalget var orange og grønt. Karakteristikken var at det lignet på et gatekjøkken. Den delen som var reservert for publikum var relativt liten, og det var vanskelig å føre en uforstyrret samtale med kunden uten at alle i lokalet kunne overhøre hva som ble sagt, og dette var nettopp noe av den kritikken som kom frem i Christies bok.
En revitalisering av apoteklokalet
På 1990-tallet hadde en rekke nye arkitekter blitt opptatt av å arbeide med apotekbygging. Dette førte til en ny revitalisering av apoteket. På andre områder var det lav byggeaktivitet, men apotekene hadde stadige ombygginger, nybygg og opprustninger av bygningsmassen som førte til eksperimentering og nytenkning av de utøvende arkitektene. De fleste apotekere henvendte seg til Norges Apotekerforenings bygge- og innredningskontor når de hadde en byggeoppgave, men arbeidsmengden var så stor at en rekke saker ble overført til andre arkitektkontor. Da disse gjorde et godt arbeid, ble de snart kjent i miljøet og apotekerne hadde muligheten til å velge blant flere arkitekter. Dette førte til en rekke anlegg av høy kvalitet.
- Apoteker og Arkitekt
- Arkitektur
- Urtemotivet
Fra faghandel til supermarked
En ny byggeoppgave
I løpet av 1980 og 1990-tallet ble det introdusert en del nye interiørdeler i apoteket. Vi fikk selvvalg og direktereseptur. Bakgrunnen var ønsket om et apoteklokale mer tilpasset vår tid. Det hadde også kommet en del kritikk av apoteket fordi kunder måtte be om varer og fordi personalet til tider ble oppfattet som autoriteter som det var vanskelig å kommunisere med. En ønsket derfor at kundene skulle kunne plukke varer selv, men intensjonen var at det alltid skulle finnes kvalifisert personale en kunne henvende seg til.
Direkteresepturen var en ny løsning der ønsket var en bedre kommunikasjon med den enkelte kunden og mer diskresjon. De første apotek hadde direkteresepturer der kunden kunne sette seg ned og personalet også arbeidet sittende. Men krav til effektivitet gjorde at en etter hvert gikk over til direkteresepturer der både kundene og personalet står. For å gjøre lagring og henting av legemidler mer rasjonell ble karusellen innført. Dette førte til at den karakteristiske fondveggen måtte vike.
Merkevarebygging
Bon Marché i Paris ble åpnet i 1852 som et av de første varehusene. I 1857 fulgte Marcy's i New York. Konseptet til et stormagasin er faste priser, lav avanse, hastig varegjennomstrømning og ingen kjøpeplikt for publikum. De fleste varene er også masseprodusert. For å fremme salg ble det vanlig å dekorere butikklokalene, plassere varer i tablåer og lage vindusutstillinger.
En taktikk var å blande inn det eksotiske for på denne måten å skape noe spesielt og uventet. En mystifikasjon av varen der bruksverdien sløres og den omgis med nye forstillinger og betydninger.
Det moderne amerikanske apotek på 1940-tallet
I 1941 ble et kompendium som tar for seg innredning og drift av apotek i USA utgitt. Det tar for seg de fleste sider av virksomheten som lokalisering, drift, reklame, konkurranse etc. Her finnes en rekke bilder av apotekinteriør, her er grunnplaner, råd om materialbruk og råd om hvordan eksteriøret bør være for å trekke til seg kunder. Den siste delen er viet profesjonelle vindusutstillinger. Disse følger det som er vanlig i varehandelen hvor en plasserer varene i en kontekst. Det som er interessant er det ikonografiske innholdet i disse utstillingene. Det følger klart de motivene som var vanlige i de europeiske apotekene.
Fra butikk til shoppingsenter
Etter at vi fikk den nye apotekloven har apotekene beveget seg fra privateide enheter til kjedeavdelinger. Fortsatt er faghandel et begrep som blir brukt om butikker som tilbyr spesialkompetanse innen et vareområde. Apotekene har også dels blitt selvvalgbutikker, en butikk der kundene fritt kan orientere seg blant varer, men hvor det er mulig å få bistand av kvalifisert personale om en ønsker det.
Shoppingsenter (eller kjøpesenter) er en samling av detalj- og servicebedrifter som er lokalisert under et tak. Ofte markedsfører bedriftene sine varer og tjenester under en felles logo. Mange apotek er lokalisert i shoppingsentre, men ennå er det ikke lov å lage en «shop in shop» hvor legemidlene blir utlevert fra en skranke innerst i en større forretning slik det er vanlig i England.
Kjedekonsept
Kjedekonseptene finnes i to hovedtyper:
- Frivillige kjeder er kjeder der medlemmene slutter seg til kjeden for å oppnå samarbeidsfordeler.
- Franchising er et lisenssystem der eieren av et produkt, en metode eller en tjeneste, ofte identifisert med et varemerke, distribuerer dette sammen med visse ytelser og mot vederlag. En franchisetager knytter seg så til varemerkeeierens kjedesystem. Ofte bruker slike franchisekjeder et firmanavn eller merke. Det enkelte utsalget er styrt av en kontrakt og en driftshåndbok.
Begge typene har idégrunnlag, visjon, forretningsidé, mål og strategi. De har også et profileringsprogram som inneholder innkjøp, markedsføring, sortimentspolitikk og leverandøravtaler, reklame, butikkeksponering og PR, prispolitikk, kundeservice og lignende.
Profilering
Profil er det bildet eller den oppfatningen som omverdenen har av et foretak. Det kan være kunder, leverandører, banker og kredittinstitusjoner, ansatte, konkurrenter og presse. Viktig er de erfaringer kundene har med produkter og tjenester, priser og service. Et annet moment er visuelle inntrykk, bygninger og utstyr, og bruk av symboler. Profileringen omfatter også ledelsens og ansattes adferd, deres entusiasme, service og omtale.
Når en profil skal utformes, kan det være en ny profil på en gammel virksomhet eller en ny profil på ny virksomhet. I noen tilfeller medfører utskillelse av virksomheter til at det lages egne profiler. Eksempler på profiler er: prisprofil, sortimentprofil, kvalitetsprofil, serviceprofil, bekvemmelighetsprofil, blandede profiler, lokaliseringsprofil og livsstilprofil.
Nye symboler
Apotekkjeder
Etter at kjedene stort sett har overtatt apotekdriften, preger de de nye apoteknavnene. For å bygge opp tilhørigheten har det blitt vanlig å bruke kjedenavnene som f. eks. «Apotek 1 Svanen» eller «Vitusapotek Nordstjernen». Men fortsatt er en rekke av de tradisjonelle apoteknavnene i bruk. Kjeder har motto og verdier. Hva så med ikonografien og symbolene?
Apokjeden
Apotek I's motto er: Vår kunnskap din trygghet Formålet med opprettelsen av Apokjeden var at man via et kjedesamarbeid skulle kunne utvikle seg lønnsomhetsmessig og faglig i ønsket retning. Det ble spesielt lagt vekt på at kjeden skulle være farmasifaglig forsvarlig. Kjerneverdiene er trygghet, veiledning, innlevelse, effektivitet og tilgjengelighet. Det første Apokjedeapoteket som ble åpnet var «Apotek 1 Manglerud» i Manglerud senter. Det hadde fått en skarp blå farge ikke ulik den som er blitt så vanlig ellers i varehandelen. Symboler var bortimot fraværende, og logoen deres med A1 gav assosiasjoner til popgruppen A1 som var populær på den tiden. Her var svært lite som pekte tilbake til de tidligere apotek som kjeden hadde sitt utspring fra. Deres andre logo er et hvitt kors på grønn bakgrunn, avledet av det grønne korset, et internasjonalt mye brukt symbol for apotekene.
Vitusapotekene
Vitusapotekenes motto er: «Vitusapotek - en friskere hverdag!» De ønsker å fremstå som et annerledes og friskere apotektilbud. Verdiene deres er: Kompetanseutvikling, lederskap, samspill og kultur, og de vil være friske, moderne og effektive. Navnet Vitusapotek er inspirert av Den hellige Vitus, en katolsk skytshelgen, som i følge historien hadde helbredende evner. Sagnene varierer noe, men blant dem som var under hans beskyttelse var apotekerne. Han var en av De fjorten nødhjelpere som ble påkalt ved sykdom. Apotekjedens første logo var en slange som var løsrevet fra hygieabegeret, mens den nåværende forestiller morter og pistill.
Alliance Unicem
Allianceapotekene markedsfører sine tjenester under mottoet: «For hele deg.» Deres visjon oppsummeres i de fire kjerneverdiene; Service, samarbeid, nyskapning, profesjonalitet. Deres første logo består av fire piler som skal symbolisere disse kjerneverdiene. Dette var noe som publikum trolig ville ha tungt for å oppfatte. Hadde ikke ordet apotek ledsaget logoen ville folk flest ikke skjønt hva som forgikk i bygningen. Deres nye logo bestående av to hjerter som til sammen danner et kors har en noe klarere symbolikk.
Slutten på en epoke?
Det kan se ut som om apoteket som egen bygningstype er forsvunnet. Alt som bygges nytt er innen en av de kjedekonseptene som er utviklet. Etter at standardiseringen er blitt vanlig og den er blitt erstattet med kjedekonseptene, ser det ut som om apotekene er blitt små supermarked. Symboler i apotekene er i ferd med å forsvinne og blir erstattet med kjedenes logoer. Det ser heller ikke ut til at ikonografien blir bevart. Det kan se ut som om kjedene har valgt bort de visuelle elementene som en forbinder med apotek i mer eller mindre grad. Vitusapotekene har en morter med pistill som logo og har valgt en for norske forhold heller ukjent helsehelgen som navn. Interiørene er moderne, men en har beholdt treverket som hovedelement. Allianceapotekene har forløpig i stor grad satset på å beholde interiørene slik de var da de overtok, men en rekke element som for eksempel fondvegger blir gradvis skiftet ut og erstattet med karuseller. Logoen er ganske fremmed og vil trenge tid før den blir oppfattet som en apoteklogo. Interiørene i Apotek1 kjeden har lite å gjøre med apotek. Den første logoen gav ingen assosiasjoner til apotek mens den andre for reiselystne nordmenn og utlendinger gir mening. De historisk ikonografiske elementene ser ut til gradvis å bli borte. Vi finner ikke lenger gudemotiv, apotektekniske- eller plantemotiv i kjedekonseptene. Kanskje det ikke er så rart da at kundene ikke syns det er så ille at flere og flere av legemidlene blir solgt utenom apotekene og dermed uten tilgjengelig fagkompetanse som er farmasifaglig forsvarlig. Alt ser jo likt ut. Kjedenes uniformering og profilering av apotekene har gjort at alle historiske referanser er omtrent forsvunnet. Resten av varehandelen strever med å skape kultur, identitet og tilhørighet, men apotekene hadde dette inntil for få år siden. Dette kunne vært tatt vare på uten for store kostnader. I stedet må kjedene igang med en kostbar merkevarebygging, og om dette vil lykkes eller om de norske apotekene vil ende opp som en liten skranke inderst i supermarkedet det vil tiden vise.
Tidslinje
- inntil omkring 1920 - Det gamle apotek lokalene var delt opp i forholdsvis mange rom. I «det gamle apotek. hadde de rom som er omtalt en enkel, mange steder spartansk innredning. Langt større vekt ble det lagt på utformingen av offisinet. De fleste apotekoffisin fra den tid hadde nokså lik planløsning. Skranken var forholdsvis kort, og ofte flankert av to resepturer. Disse lå ofte like bak skranken, og var avskjermet fra publikumsrommet med spanskvegger. Midt mot skranken var ofte en frittstående midtseksjon.
- 1920-1940 - Aktiviteten på nybygningsfronten var heller ikke særlig stor I en oversikt fra 1933 og 1934, der det angis at ett apotek er opprettet, og bare 4 flyttet til nye lokaler. Eksempel Svaneapoteket i Bergen bygget 1921 Arkitektenes medvirkning førte til mere gjennomtenkt utnytting av lokalene, riktigere romfordeling og bedre planlegging av detaljene. Med arkitektene fulgte også mere funksjonell form på inventaret.
- 1942 - Arkitektkonkurransen, Gi forslag til innredningsplan for et middelstort norsk apotek efter nutidens krav
- 1945 - 1960 - Videreutvkling etter arkitektkonkurransen, Gjenreising av apotek ødelagt under krigen. 19 norske apotek ble ødelagt av krigshandlinger og måtte bygges opp fra grunnen av. I tillegg hadde det hopet seg opp et behov under krigen, på grunn av slitasje og manglende vedlikehold. større sammenhengende rom. Åpnere forbindelse mellom offisin, reseptur og lagerrom. Planløsningene henger sammen med den faglige aktivitet som utviklet seg i forbindelse med den nye farmakope, og Norges Apotekerforenings faglige virksomhet. Etterkrigsapotek som var mer eller mindre preget av Clavis-prinsippet. å få alt så funksjonelt som mulig. har produksjon som hovedformål. Lagerplass til spesialiteter, handelsvarer. I denne hektiske periode synes ikke apotekerne, som byggherrer, å ha spilt særlig aktive roller. ca. 80 apotek ble fornyet mer eller mindre fra 1945 til 1960. Men etterhvert utviklet det seg bestemte inventarformer og enhetlig oppstilling av elementer innenfor forskjellige rom (offisin, resep tur, vaskerom og produksjonsrom m.v.). En kan derfor med god grunn snakke om typeløsninger.apotekene skal være enkle og verdige, men samtidig utstyrt med visse umiskjennelige forretningsmessige trekk- Ellers står offisinet nå i edeltrefinerets tegn, med sine paneler på vegger og skrankefront. Panelet gikk også igjen som innramming rundt reoler i fond vegg og reseptur, svært ofte kombinert med lysrenne i topp. Først i perioden finner vi helst mahogny. Seinere ble teak den lysere finerer som alm, ask og eik. inventar ble produsert i seksjoner på verksted og montert ferdig på apoteket. De arkitekter som likevel hadde de fleste anlegg først på 50-tallet, var firma Jarle Berg og Roald Aasheim, Oslo. Aasheim overtok seinere apoteksektoren, og nå var det arkitekt Grace Bolstad som særlig tegnet apotek. Den mest virksomme apotekarkitekten fra 1955 var likevel Ole Mohagen, Oslo. Mot slutten dukker også arkitekt Paul Reinertsens
- 1960 - I hovedstyremøte 24/8 ble Norges Apotekerforenings utvalg for inventar og byggearbeider (Inventarutvalget) oppnevnt. Innen våren 1961 var de fleste av medlemmene av utvalget på kortere eller lengre studiebesøk til Danmark og Sverige. arkitekter, visitatorer og Inventarutvalget skulle samarbeide for å oppnå best mulige resultater. l. Planløsningsarbeide før eller etter at arkitekt er blitt engasjert. 2. Utarbeiding av inventardetaljer sammen med arkitekt. 3. Kritisk gjennomgåing av planløsninger og/eller inventardetaljer over sendt av arkitekt. 4. Utarbeiding av arbeidstegninger for mindre forandringer (bygningsmessig eller inventar). 5. Rådgivningstjeneste om vareplassering, arbeidsopplegg, rasjonalisering og sanenng. 6. Informasjon (tidsskriftartikler, foredrag og innsamling av materiell).
- 1968 - foreningen opprettet arkitektkontor. kunne påta seg «de store oppgaver•, som nyetableringer, flyttinger og fullstendige ombygginger. tekniske spørsmål som ventilasjon, elektriske opplegg og materialvalg. Estetiske spørsmål som fargesetting og tekstiler. Økonomisk kalkulering og anbud apotekerne trukket med i planleggin gen, og deltok i de viktigste avgjørelser. Siktepunktet var å få apotekerne til å fungere som kontakter med håndverkerne.
- 1970-tallet - «Det åpne apotek». to plantyper som dominerte. Den ene hadde reseptur i enden av publikumsrommet, innleveringsluke for resepter i skilleveggen. Svalrommet lå her ofte på baksiden av fondveggen, med gjennomgående skuffer og skap. Den andre typen var uten innleveringsluke. Her var signeringsplassen plassert på baksiden av fondveggen. I dette anleg- get måtte svalrommet plasseres på en mindre sentral plass. Fra omkring 1970 ble fast innleveringsplass for resepter gjennomført ved de fleste apotek. Samtidig ble svalrommet erstattet med svalseksjoner i frontpartiene. Derved oppnådde planleggerne åpnere anlegg, omkring 1973 ved at en tok i bruk skråkassettseksjoner i frontpartiene, og plasserte disse vertikalt i forhold til skranken. Dette økte tilgjengeligheten av håndkjøpslageret, og lettet derved kundebetjeningen. Ellers var 70-tallets apotek preget av dliskusjon om hvilken form publikumskontakten skulle få. Det førte bl.a. til at det i nye anlegg ble anlagt samtalerom (informasjonsrom), eller samtaleplass i tilknytning til skranken. I tråd med samme syn ble også avsatt større areal til publikumsplass. Endret syn på produksjonshygiene spiller også en vesentlig rolle. Alt på 60-tallet kom f.eks. ønsket om at galenisk reseptur måtte legges til preparasjonsrommet. Derved ble hele resepturarealet forbeholdt lager- og ekspedisjonsplass for resept pliktige ferdigpakninger. Med de reduksjioner i tilberedninger som fant sted, ble preparasjonsrommene utover 60-åra redusert i omfang. Men det viste seg at når rommet i tillegg til produksjonsplass for større porsjoner også skulle gi rom til dispensering og galenisk reseptur, kunne ikke arealet gjøres for lite. Sist i 70-åra kom derfor igjen ønsket om større preparasjonsrom. Farger ble i det hele tatt mere i bruk, fra maling, laminater til tekstiler.Det åpne innsynet ble forsterket av takpanelenes form og farge, og lysarmaturenes regelmessige plassering. Det høye lysnivå ble også med på å gi apotekene et lettere preg. Fra et tradisjonelt synspunkt blir det hevdet at apoteket nå ligner mere en dagligvareforretning enn et apotek. Svaret er at det er 70-åras krav til rasjonell drift og publikumskontakt som er satt i høysetet. Det som ikke kan diskuteres er at 70-tallets apotek er blitt «det åpne apotek•.
- 1972 - tegningene samlet til en intern katalog. Men like viktig var en revurdering av typetegningene. Det oppsto derfor behov for en revidert utgave. I 1979 var den ferdig, og ble denne gangen også sendt alle landets apotek.
- 1975 - Apotek 75 I samband med symposiet «Fremtidens apotek- 1976, ble det utarbeidet oversikt over arealer, arealfordeling, lagerbehov og byggekostnader for en del apotek.
- 1978 - Avdelingen ble en del av farmasøytisk/teknisk avdeling og fikk betegnelsen Norges Apotekerforenings bygge- og innrednings kontor. Inventarutvalget skiftet samtidig navn til Byggeutvalget Arkitekt Mohagen som gjennom 20 år hadde bistått mange apotekere med forslag til innredning av apotek døde i 1975. Etter arkitekt Mohagens bortgang tok kontoret kontakt med arkitektfirmaet Jarle Berg om samarbeid. Etter hvert ble arkitekt M.N.A.L. Erik Lefsnes (ansatt hos Jarle Berg, senere hos Egil Mørcks arkitektkontor) viktigste samarbeidspartneren på dette området. Et tilsvarende samarbeid er opprettet med innehaverne av Jarle Bergs kontor, arkitektene Kjetlhovog Eckhoff. Flatsetsund Møbel- og Trevarefabrikk, som alt først i 60-åra ble den største inventarleverandøren. Firmaet bygget i 1969 ny fabrikk på Frei, spesielt for apotekinnredning. Firmaet var siden 1971 eneleverandør av Stock Flow stålinnredninger.
- 1980-tall - Eksperimentering etterhvert selvvalg og direktereseptur
- 1981 - Det første selvvalgsapoteket i Norge var Vestsiden apotek i Fredrikstad1.
- 1987 - Sandvika apotek ble som et av de første apotek i Norge bygget om med direktereseptur.
- 1990-2001 - Arkitekttegnede apotek ofte i nært samarbeid med apoteker. Noen arkitekter ønsket å trekk inn litt historiske linjer i utforming og dekor. Dette gjorde at en visuelt fikk anlegg som minnet og de gamle apotekene, selv og alt var tidsmessig og moderne. Store endringene i produksjonsrom som ble små, siden produksjon av legemidler i stor grad var overtatt av industrien. Informasjonsrom, stort selvvalg, og større romarealer til kundene. Etterhvert direktereseptur. Vekt på å gi informasjon til kundene. Bruk av IT-løsninger. Tegning og prosjektering utført av NAF-gårdene og arkitektfirma som Arch Uno. Standarisert innmat i interiørdelene, men tilpasset det enkelte apotek ved hjelp av tre og finer i forskjellige treslag. Dette gav apotekene er individuelt preg selv om fordelene med produksjon av standardelene ble beholdt.
- 2001 - Kjedekonsept Selvvalg og direktereseptur. Kravet om diskresjon ble innført med apotekloven i 2001 (Lov om apotek 2. juni 2000 nr. 39, § 5-1). Kravet er utdypet i apotekforskriften § 22: «Lokalene skal utformes slik at nødvendig diskresjon kan utvises ved legemiddelut- levering, informasjonsutveksling, reseptmottak, reseptut- levering...» (Forskrift om apotek 26. februar 2001 nr. 178). Hoveddelen av legemiddelproduksjonen er overtatt av legemiddelindustrien og restproduksjonen er flyttet til egne produksjonsapotek. Behovet for plass til oppbevaring av råvarer og emballasje er sterk redusert og laboratorier og lagerrom er borte fra mange apotek3. Nye apotek innredes nå i hovedsak uten andre produksjonsfasiliteter enn det som trengs for istandgjøring av antibiotikamiksturer og eventuelt metadonmiksturer. Direktereseptur hvor det er tilrettelagt for diskresjon, er en oppfordring til optimal kommunikasjon om legemidler og legemiddelbruk, og pasientens særskilte behov kan derved ivaretas bedre enn før. Kjedenes totalkonsept oppfattes som helhetlig, mens noen kanskje vil si at apotekene er blitt stereotype og har mistet litt av den gamle sjarmen!
Litteratur
- APOTEKET I HELSETJENESTEN. Norges Farmaceutiske forening Oslo 1973
- APOTEKETS FREMTIDIGE OPPGAVER Referat fra seminar for Norges Apotekerforenings landsstyres medlemmer mandag 28. November 1988
- FREMTIDENS APOTEKDEKNING I NORGE HVA ØNSKER NAF? Rapport fra en intern prosjektgruppe oppnevnt 4. Oktober 1993 Norges Apotekerforening
- NORGES APOTEKERFORENING, Standardtegninger for apotekinventar 1990
- FJELDSTAD, TRYGVE; ”Apotekinventar – fra møbel til modul” Norges Apotekerforenings Tidsskrift , 9. 1989 s. 239-245
- FJELDSTAD, TRYGVE; ”Overarkitekten i Norges Apotekerforening Tretti år med planløsninger for apotek” Norges Apotekerforenings Tidsskrift , 9. 1990 s. 231-240
- FJELDSTAD, TRYGVE; ”Norges Apotekerforenings Bygge/innredningskontor lever videre i NAF-gårdene AS” Norges Apotekerforenings Tidsskrift, 7. 1991 s.177-182
- FJELDSTAD, TRYGVE; ”Fra lukket rom til åpent landskap” Norges Apotekerforenings Tidsskrift ,12. 1997 s.18 -19
- FJELDSTAD,TRYGVE: Uten mål og mening...? Beslutningsprossessen ved planlegging av apotek: aktører, vedtak og grunnlag for beslutninger Farmasøytisk institutt, Oslo 1997
- FJELDSTAD, TRYGVE; ”Alle kunder er like” Norges Apotekerforenings Tidsskrift ,5. 1998 s.12-15
- Moripen O; Planlegging og innredning av apotek. I Torud Y, red. Apotekfarmasi gjennom 100 år, s 151-99. Oslo: W.C.Fabritius og Sønner AS, 1981.
Eksterne lenker
- Kunsthistorie
- Building the Pharmacy Norges Apotekerforenings work in building, Inventar- og byggekontor — NAF-gårdene
- A prescription of the quality Pharmacy shop
| Apotekarkitektur | |
| Apotekinteriør: | Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium | Defektur |
| Dekorasjon: | Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotektekniske motiv | Apotekdyr og-fugler |
| Helgener7personer: | Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen |
| Apotek: | Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Apoteket Hjorten i Oslo | Røros Apotek | Storfjord Apotek på Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Apoteket Nordstjernen i Ålesund |
| Hovedartikler: | Apotek | Apoteket, en møteplass med historie | Apotekdyr og-fugler | Medisinsk urt | Droge | Legemiddel |
| Diverse: | Bilder |