Christian IV
Christian IV eller Christian Kvart (skrives også Quart) (født 12. april 1577, død 28. februar 1648 på Rosenborg slott) var sønn av Frederik II og dronning Sophie av Mecklenburg. Han varkonge av Danmark-Norge fra 1588 til 1648. Christian IV utstedte den første bevilling til Nicolaus de Freundt i Bergen 13 desember i 1595 som gav rett til å drive et apotek i Norge. Dette apoteket fikk navnet Svaneapoteket i Bergen
Familieliv
Christian var knapt 11 år da faren døde. Derfor utnevnte det danske riksrådet en formynderregjering som besto av fire riksrådsmedlemmer. Først i 1596 ble Christian kronet til konge. Formelt var Christian IV konge i 60 år, i realiteten bare 52 år. Han får i alt 24 barn, Seks av disse fikk han med Anna Kathrine som han gifter seg med i 1597, deriblant den fremtidlige kongen, Frederik III. Allerede før dronningen dør i 1612 har kongen innledet et forhold til Kirsten Madsdatter, som han får et barn med. Kort tid etter blir Karen Andersdatter kongens nye elskerinne. Med henne fikk Christian tre barn. Endelig får kongen tolv barn med Kirsten Munk, som han er gift med til venstre hånd, bl.a. Leonora Christina, som allerede i en alder av 15 år blir gift med den navnkundige Corfitz Ulfeldt. Kongen og Kirstens mangeårige, stormfulle forhold ender med at han beskylder henne for utroskap og for å forsøke å forgifte ham, og han lar seg skille fra henne. Etter 1629 lever Christian sammen med Vibeke Kruse, som han får to barn med.
Politikk
Økonomisk sett førte Christian en merkantilistisk politikk, som var mer gunstig for Danmark enn Norge. Ved å begrense markedet med høye tollmurer bandt han nordmennene til dyrt dansk korn i stedet for billig baltisk korn, mens danskene kunne kjøpe norsk metall (blant annet kobber) til en lavere pris. På denne tiden delte han ut handelsmonopoler til kjøpsteder. Han opprettet det islandske, det grønlandske og det danske ostindiakompaniet, og i 1616 overtok han kolonien Trankebar i India. Men kongens ambisjoner var å gjøre Danmark-Norge til Nord-Europas sterkeste makt politisk, økonomisk og militær. Imidlertid hadde han store problemer med bare å opprettholde den danske lederstillingen i Norden etter at Sverige hadde innledet en ekspansiv politikk. Den dansk-norske flåten ble kraftig opprustet (og i hovedsak bemannet av nordmenn), men hæren var ikke jevnbyrdig med den svenske bondehæren og måtte i stedet basere seg på dyre tyske leiesoldater i stort antall. Kalmarkrigen i 1611-1613, som fra dansk side i stor grad ble ført med leietropper, førte ikke til noe resultat.
I 1619 sendte kongen Jens Munk av sted med fregatten «Enhjørningen» og sjakten «Lamprenen» for å finne sjøveien til India og Kina nord for Canada. Før avreisen talte kongen selv under en gudstjeneste i Holmens kirke til de 64 mann som skulle reise.
Tross Riksrådets motstand brakte han i 1625 Danmark inn i den tyske religionskrig, Tredveårskrigen, et foretagende som endte med fiasko og en periode med okkupasjon og utplyndring av Jylland.
I 1643 rykket den svenske general Lennart Torstenso]s tropper opp gjennom Jylland, som nå for annen gang på tyve år ble besatt - Torstenson-krigen, hvor den 67-årige Christian IV i 1644 ledet Slaget på Kolberger Heide. Under dette sjøslaget mistet kongen synet på sitt ene øye, idet en svensk kule traff en kanon på det danske flaggskipet «Trefoldigheden».
Krigen endte igjen med et nederlag, og i fredesslutningen ved Brömsebro opphørte den danske dominans i Norden, og Christian IV måtte heretter i større utstrekning rette seg etter Riksrådet.
Bygrunnlegger
Selv om hans regjeringstid var preget av militære nederlag og økonomisk tilbakegang, fremstår Christian 4. som en av de mest fremtredende, elskede og beundrede konger i Danmark og Norges historie. Det skyldes ikke minst de mange byer han anla i sin tid: Christianshavn, Christianstad i Skåne og Christianopel i Blekinge, Glückstadt i Holsten, Christiania, (Oslo), Christianssand og Konningsberg (Kongsberg) i Norge. Byene er anlagt etter renessansetidens idealer, hvor gatene ligger vinkelrett mot hverandre. I København etterlot han seg mange vakre bygninger som Børsen, Holmens Kirke, Rosenborg Slot, Regensen, Trinitatis kirke med Rundetårn, som skulle tjene som observatorium, Nyboder, Proviantgården og Tøjhuset. Dessuten bygde han om Frederiksborg Slott ved Hillerød til et vakkert renessanseslott. Han var utvilsomt den største byggherre som har vært i Norden.
Christian IV døde 28. februar 1648 på Rosenborg og ble bisatt i Roskilde Domkirke. Han etterfulgtes av sønnen Frederik III.
