Svaneapotheket i Oslo

From Farmasihistorie
Jump to navigation Jump to search
Svaneapotheket i Oslo
'
Byggeår: 
Arkitektur
Offisinet


Svaneapoteket er det første apotek som ble opprettet i Oslo og det andre i Norge. Siden opprettelsen i 1628 Har det holdt til flere steder.

Bygningen

Apoteket flyttet i 1896 til dagens bygning i Karl Johans gate 13 som er oppført i jernbetong som en av de første bygningene i Kristiania. Arkitekt var Ove Laurentius Ekman (1847 -1921). Han var antagelig Norges mest produktive arkitekt på 1800-tallet. Han tegnet hundrevis av bygninger av alle slag. I 1890-årene oppførte Ekman en lang rekke forretningsgårder i Kristiania. Bygningene hans markerer et høydepunkt i norsk arkitektur og håndverk. En utstrakt bruk av jernbjelker og søyler muliggjør de store vindusflatene og åpne planløsningene. Bygningen har en passasje mellom Torvet og Karl Johansgate som går langs apotekoffisinet og gir det lys.

Apoteklokalet

Apoteklokalet er i nyklassissime. Materiale i innredning er mahogni og lønnetre og søyleskaftene er av marmor. Karakteristiske trekk ved dette apotekinteriøret er en leddet oppbygning som er understreket med kontraster i materialer og tydelige skiller mellom de forskjellige bygningsdeler. Gulv og tak er selvstendige arkitektoniske elementer, og lysskimrende overflater, blant annet er taket laget av malt glass utført av dekorasjonsmaler Wilhelm von Krogh, som gir en luftigere romvirkning. Et stort arbeid er utført ved en restaurering hvor også noen bygningsdeler ble erstattet med nye nøyaktig kopiert etter de gamle. Noen bygningsdeler hadde imidlertid gått tapt bl. a. kassen som hadde vært plassert midt i disken. Denne hadde også skjult en bærende søyle som nå ble dekket med speil. Det ble også tilpasset en klokkekasse i fondveggen og på toppen av denne kom en ny svane av messing. Gulvet er i hvit og brun teglstein i et vanlig mønster fra den tiden det ble laget. Det mest iøynefallende i rommet er det praktfulle taket av bemalt glass med motiver fra farmasien. Dette er bl.a. legeguden Asklepios, gudinnen Hygiea og en rekke medisinplanter som Opiumsvalmue. Svaneapoteket har et relativt langt og smalt lokale. En stor del av virksomheten har foregått i kjelleren og i andre deler av bygningen. Før 1960-tallet hadde apoteket en reseptur på hver side av rommet , men dette fant en uhensiktsmessig og samlet resepturfunksjonene på den ene siden av rommet. Et viktig estetisk poeng er at ingen av veggene i skrankearealet går het opp til taket. Det er med på å gjøre taket til den representative delen av rommet. Taket er blitt den viktigste delen av det kunstneriske programmet.

Asklepios og Hygiea

De to dominerende motivene i Svaneapotekets glasstak er bildene av Asklepios og Hygiea. Asklepios har en blå kappe som ikke dekker brystet. Dette er en vanlig måte å fremstille ham på og finnes i de fleste statuer av ham også fra antikken. På føttene har han sandaler og rundt hodet et hodebånd.. På hans høyre side er en stav som han støtter seg på og på hans venstre side er en slange som ligger på bakken og reiser seg mot ham. Dette er mer uvanlig da den klassiske skulpturen som oftest har en slange som slynger seg rundt staven. Asklepios er omgitt av urter, under føttene Groblad, Plantago Major, på hans høyre side Opiumsvalmue, Papaver Somniferum og Kamille, Matricaria Chamomilla og på den venstre siden Reinfann, Tanacetam Vulgare og Løvetann, Taraxacum Officinale. Ansiktet hans er frontalt og han har mørkt hår og skjegg. Han virker yngre enn det som er vanlig. Hygiea har en blå drakt med fine foldefall. Rundt hennes venstre arm slynger det seg en slange, men hun har ikke noe beger til å gi den mat som er vanlig. Hun står også på et teppe av Groblad og med orkideen, Flueblom, Ophrys insectifera og Blåbærplante, Vaccinium myrtillus rundt seg. Hygieas hår er mørkt og satt opp i en klassisk frisyre. Var dette en kunstnerisk fri bearbeidelse av motivene eller kan det finnes et eller annet forelegg? Etter en del leting kom jeg over Vollmer´s Wörterbuch der Mythologie som har en tegning av Asklepios som er så lik bildet i apotektaket at den må ha vært brukt som forelegg. Plantene kan være hentet fra en urtesamling. Hygiea har likhetstrekk med Hygieastatuen i Alte Museum, Berlin, men er speilvendt i forhold til denne.

Urter

I taket på Svaneapoteket i Oslo spiller medisinplantene en stor rolle. De er plassert i bånd , med to i hver, mellom bildene av Asklepios, Hygiea og de to bildene av Svanen på sidene. Der er seks medisinplanter: Belladonna, Atropa belladonna, Bulmeurt , Hyoscyamus niger, Kongelys, Verbascum phlomoides, Piggeple Datura stramonium, Revebjelle Digitalis purpurea og Opiumsvalmue, Papaver somniferum. Plantene er plassert på en mørk rød bakgrunn og de er litt stilisert, muligens for å passe inn i designen. Men fargene er naturlige og klare, og der er fullt mulig å kjenne igjen plantene. En kan anta at det er brukt en av apotekets urtebøker som forelegg for maleriene. Det vet vi har vært gjort i andre tilfeller. Alle plantene er medisinplanter med en sterk dokumentert virkning som også er ibruk idag. I tillegg til medisinplantene er det brukt planter i et bånd som går rundt hele taket og rammer det inn. Det kan se ut som om disse plantene for det meste vinløv er brukt mest som dekorasjon selv om vin har vært en apotekvare i tidligere tider. I vinløvborden finnes også røde kors på hvit bunn sannsynligvis en henvisning til organisasjonen Røde Kors som på denne tiden ikke hadde laget det regelverket som forbyr deres logo brukt som reklame. En tolkning av de røde korsene har vært at en ønsket å vise at apoteket var en moderne institusjon som fulgte med tiden. I en analyse av taket mener en at bakgrunnen for bruken av planter kan være Christoffer Dresser og hans plansjeverk. Men bruk av planter og urtebøker har vært en av de viktigste kulturelle innflytelsene i apoteket siden medisinens første tider, så en kunstner og hans verk kan ikke ha vært avgjørende. Det fantes også farmakoper og andre bøker i apotekene som sannsynligvis har vært viktigere kilder. Bakgrunn for bruken av urtemotiv i apotekene.

Eksterne lenker

Commons
Wikimedia Commons har multimedia relatert til


Apotekarkitektur
Apotekinteriør: Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium | Defektur
Dekorasjon: Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotektekniske motiv | Apotekdyr og-fugler
Helgener7personer: Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen
Apotek: Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Apoteket Hjorten i Oslo | Røros Apotek | Storfjord Apotek på Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Apoteket Nordstjernen i Ålesund
Hovedartikler: Apotek | Apoteket, en møteplass med historie | Apotekdyr og-fugler | Medisinsk urt | Droge | Legemiddel
Diverse: Bilder