Løveapoteket i Bergen
| Løveapoteket i Bergen | |
| Bergen | |
| Byggeår: | 1830 |
| Endringer: | Apoteket ble flyttet til Strandgaten 191 i 1966 og fikk nytt interiør og beliggenhet i nærheten på 1990-tallet. de siste årene har det holdt til i Strandgaten 58. |
| Arkitektur | |
| Arkitekt: | Frantz Henrik Aubert |
| Teknikk: | mur |
| Materiale: | stein |
| Offisinet | |
| Diverse: | Det eldste kjente bilde av et norsk apotekoffisin er fra apoteket |
 | |
Løveapoteket i Bergen ble opprettet 24 januar 1705. Apoteket var det andre i Bergen og fjerde i Norge og fikk navnet Løveapoteket. Byens og landets første fikk navnet Svaneapoteket. Løveapoteket lå opprinnelig på sørsiden av Smørsallmenningen i en bygning som brant i 1756 og 1771. Apoteket flyttet så til sørsiden av Nyallmenningen, nå Holbergsallmeningen der det brant igjen i 1830. Apoteket ble gjenreist på samme tomt Holbergsallmenning 11 i Bergen etter denne brannen. Det har holdt til i Strandgaten 191 i en periode. De siste årene har det holdt til i Strandgaten 58 under navnet Apotek 1 Løven Bergen.
Historie
Foto: Nina Aldin Thune
Apoteket ble opprettet 24 januar 1705. da den danskfødte Esaias Wilhelm Promm fikk kongelig bevilling til å drive apotek. Senere overtok familien Dÿnner, som satt med apoteket gjennom fire generasjoner (1725–1811), og deretter familiene Monrad og Krohn (1811–1909). I slekten Dÿnners tid ble det dyrket opp en stor urtehage på vestsiden av Nordneshalvøyen fra Klosteret, Dynnerengen.
Fra den tiden da Svaneapoteket og Løveapoteket var enestående har det vært skiftende forhold mellom dem, det har både vært konkurranse og samarbeide mellom apotekerne. Flere av Svaneapotekets senere apotekere har “diciplineret” ved løveapoteket.
Den første apoteker het Elias Prom og kaldtes indfødt dansk mand. Han fikk bevilling i 1705. Siden apoteker de Besche bare noen få år før hadde fått bevilling som eneapoteker, så han på et nytt apotek som en inngripen i hans rettigheter. Forholdet mellom dem var derfor ikke det beste. ELIAS PROM hadde økonomiske vanskeligheter ved apoteket i perioder, og skaffet seg biinntekter ved å forsyne kirkene i Begen by og stift med vokslys.
- Ludwig Ulrich Dünner kom fra Tyskland og bestyrte Løveapoteket samtidig som han forpaktet Svaneapoteket. Han kjøpte Løveapoteket i 1725.
- Andreas Ludwig Dünner (1724 - 1779) studerte i Tyskland og fullførte eksamen i København, før han overtok Løveapoteket etter sine foreldre .
- Honne Beeken Dünner 1756 - 1811) tok også eksamen i Kjøbenhavn før han overtok apoteket. Testamentarisk gav han 500 Rdl til et orgel i Nykirken i Bergen. Han overdro så apoteket til Georg Herman Monrad.
Apotekerne Monrad ble ved Løveapoteket i flere generasjoner ut gjennom 1800-tallet, og mange av dem var høyt ansette vitenskapsmenn. Deres økonomi og posisjon i samfunnet var god. Det sies om den nye apotekbygningen på Holbergsalmenning at det var det første moderne forretningslokalet og rikest dekorerte, vareutsalget i byen.
Den opprinnelige bygningen
Apoteket lå i bygningen på hjørnet av Holbergsallmenningen og Strandgaten frem til 1966. Dagens bygning ble oppført etter en brann i 1830. men deler av den kan være eldre. Arkitekt var ingeniøroffiser Frantz Henrik Aubert. I tilknytning til huset og under en terrasse foran bygningen mot allmenningen ligger en eldre steinkjeller som er omtalt i kilder fra 1626 og 1807. Etter brannen i 1830 ble allmenningen utvidet og husets plassering forskjøvet i forhold til den tidligere tomten. Apotekene i Bergen hadde hatt skjenkebevilling fra 1500-tallet og kjelleren med plattingen over den ble benyttet som skjenkestue av Løveapoteket.
Steinkjelleren kan stamme fra 1600-tallet da tomten på brannkart fra 1686 er oppført med et stort murhus og tre ildsikre kjellere.
Bygningen ble gjenreist i 1830 etter en brann, og da henvendte den daværende eieren apotker Monrad seg til snekkermester Garhard Armauer. Det ble planlagt at de gamle murene skulle brukes. Bygningen skulle ha to etasjer, og en ville på et senere tidspunkt oppføre en tømmerbygning på våningshusets bakside. Begge bygningene skulle være under samme tak.
Bygningen ble skadet under eksplosjonskatostrofen i 1944, men be gjenreist etter krigen og huset apoteket frem til 1966.
- Løvapoteket BL 001.JPG
Offisinet
Foto: Bendte Larsen - Løvapoteket BL 002.JPG
Resepturen
Foto: Bendte Larsen - Løvapoteket BL 003.JPG
Resepturen
Foto: Bendte Larsen - Løvapoteket BL 005.JPG
Steinkjelleren
Foto: Bendte Larsen
- Løveapoteket.i.Bergen 006.jpg
Bygningen
- Løveapoteket.i.Bergen 003.jpg
Grunnplan 2. etg
- Løveapoteket.i.Bergen 004.jpg
grunnplan 1. etg
- Løven.2013.3.jpg
Steinkjelleren
Flyttinger og ombygninger
Foto: Nina Aldin Thune
I 1966 ble apoteket flyttet fra Holbergsallmenning 11 til Strandgaten 191. Apotekinteriøret var tegnet av Ole Mohagen. Den var utført i eik og levert av Flatsetsund Møbel- og Trevarefabrikk.
Apoteket er senere flyttet og ombygget i 1994, og ble til sist flyttet til Strandgaten 58. Det ble nedlagt i 2019.
- Løven.intr.ny.1.jpg
Interiør fra 1994
Foto: Nina Aldin Thune - Løven.intr.ny.2.jpg
Interiør fra 1994
Foto: Nina Aldin Thune
- Løven.2013.1.jpg
Eksteriør etter flytting til Strandgaten 58
Foto: Nina Aldin Thune - Løveapoteket i Bergen 2019 003.jpg
Interiør fra Strandgaten 58
Foto: Nina Aldin Thune
Symbolet Løve
Foto: Bjørn Erik Pedersen
- Løve- styrke - bilde på livskraft[1].
- Physiologus: «når jegeren er på sporet av løven sletter den fotsporene med halen». «Løven lukker ikke øynene når den sover» - dyret ble plassert ved døren til helligdommen som vakt. Løven sover med øynene åpne derfor kan den våkte en helligdom.[2]
- Løven ble født død etter tre dager våknet de til liv. Dette er en paralell til Kristus oppstandelse, men også til en ny fødsel etter dåpen.[3]
- Løven er også et symbol på Apostelen Markus da hans evanglie begynner med en røst som skriker i ødemarken og fordi løven kommer fra ødemarken valgte den tidlige kirken løvesymbolet fra dyrene i Esekiels visjon.[4]
- Løven er også et tegn i Zodiaken.
- Mange fremstillinger viser den gode løven som overvinner den onde dragen.
- I egyptisk symbolikk var løven et symbol for Nilen.
- «Den røde løve» var et vanlig alkymitisk navn på hydrogensulfid som kunne få en rød farge i et mellomstadium og som var mye brukt i alkymien.
- Deler av løven ble brukt som spesielt fine og kostbare legemidler.Cor leonis, pulverisert løvehjerte, ble ansett som et meget virksomt middel mot epilepsi. Løvefett var også ansett som særlig helsebringende.
Referanser
Litteratur
- Daae, Ludvig; Norske spesielt Bergenske Apotheker Historisk oplysninger, Bergen 1898
- Flood, Jørgen W.; Norges Apothekere i 300 Aar (1588 - 1889), Kristiania 1889
- Flood, Jørgen W.; Norges Apothekere fra 1588 til 1908, Kristiania 1908
- Indahl, Trond, Torvanger, Åse Moe, Hofstad, Erlend, Stange, Espen Valand: Hus i Bergen, Bergen 2005 ISBN 82-419-0367-7
- Torvanger, Åse Moe; Byggeforhold og bolighus i Bergen 1800-1850, Magisteravhandling i kunsthistorie UiB 1974
Eksterne lenker
| Apotekarkitektur | |
| Apotekinteriør: | Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium | Defektur |
| Dekorasjon: | Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotektekniske motiv | Apotekdyr og-fugler |
| Helgener7personer: | Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen |
| Apotek: | Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Apoteket Hjorten i Oslo | Røros Apotek | Storfjord Apotek på Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Apoteket Nordstjernen i Ålesund |
| Hovedartikler: | Apotek | Apoteket, en møteplass med historie | Apotekdyr og-fugler | Medisinsk urt | Droge | Legemiddel |
| Diverse: | Bilder |