Lepramuseet

From Farmasihistorie
Jump to navigation Jump to search
File:Lepramuseet.1.jpg
Lepramuseet/ St. Jørgens Hospital
Foto: Nina Aldin Thune

Lepramuseet, St. Jørgens Hospital ligger i Marken i Bergen sentrum, og drives i dag av Bymuseet i Bergen. Museet har de senere årene vært gjenstand for økende oppmerksomhet, og har de siste årene vært nominert til flere nasjonale og internasjonale priser.


Stiftelsen

Apoteket
Foto: Nina Aldin Thune
Sykerom
Foto: Nina Aldin Thune
Kjøkken
Foto: Nina Aldin Thune
Interiør
Foto: Nina Aldin Thune

St. Jørgens Hospital er Norges eldste stiftelse og en av Skandinavias eldste sykehusinstitusjoner. Siden tidlig på 1400-tallet har hospitalet hatt sin plass i det bergenske bybildet.

Institusjonen har gjennomlevd århundrene med samfunnet omkring, på en måte som en del av det, på en annen måte som en egen by i byen. St. Jørgens Hospital har opplevd både oppgangstider og nedgangstider, berømmelse og glemsel.

Historie

St. Jørgens Hospital ble antakelig anlagt på grunnen til Nonneseter kloster på begynnelsen av 1400-tallet. I middelalderen var det ofte klostrene som opprettet og drev hospitalene for de som ble rammet av lepra og andre sykdommer. Nonneseter kloster skal ha tilhørt cistercienserne, som i sine ordensregler hadde forbud mot kjøttspising, og derfor la stor vekt på hagedyrking. Munkene og nonnene brakte både frukttrær, røtter, urter og blomster med seg fra andre land.

Nærheten mellom klosteret og hospitalet kan tyde på at også lemmene på St. Jørgen kan ha fått planter både til mat og medisinsk bruk fra klosteret. Men en vet imidlertid lite sikkert hvilke planter som kan ha vært brukt, og i hvilken grad en kan ha hatt som mål å gi varig eller helbredende behandling, eller omen mest søkte å lindre symptomer og gi hjelp ved vanlige plager.

Kildene forteller ikke noe om hvorvidt hospitalet kan ha hatt en egen urtehage og hvordan en slik i så fall kan ha sett ut. Hospitalprest J.E. Welhaven (1775-1828) skriver at det på begynnelsen av 1800-tallet ble kjøpt inn legemidler fra byens to apotek, Svaneapoteket og Løveapoteket, til lindring av de leprasykes lidelser. Flere av remediene han nevner kunne ha vært dyrket i en urtehage dersom det hadde eksistert ved hospitalet på den tiden.

Hospitalet ble i likhet med lignende institusjoner over hele Europa lagt utenfor byen. Området bestod av enger og marker, noe navnet på gågaten Marken som grenser til hospitalet fortsatt vitner om.

Hospitalsengen ble en lang periode brukt av hospitalslemmene i gårdsdriften ved St. Jørgen. Midt på 1700-tallet hadde en båseplass til 9 kyr, men senere ble gårdsdriften nedlagt og høyet solgt. Hospitalsengen bestod som jordbruksområde helt frem til slutten av 1800-tallet, da det store stykket på østsiden av hospitalet ble solgt.

Museet

Lepramuseet St. Jørgens Hospital er et bevart sykehusmiljø fra 1700-tallet og blant de få bevarte leprasykehus i Nord-Europa. Også en berømt vitenskapelig historie er knyttet til kulturminnet som var vist til St. Jørgen som var de spedalskes beskytter. Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen i 1873 representerte et gjennombrudd for 1800-tallets lepraforskning, og det norske lepraarbeidet har hatt stor internasjonal betydning også på andre felt.

Lepramuseet forteller om sykdommen spedalskhet og dens historie i Norge, om livet på hospitalet og de berømte norske bidragene til lepraforskningen. Stiftelsens arkiver er en del av Lepraarkivene i Bergen, som står på UNESCOs program for Verdens hukommelse.

Urtehagen

Urtehagen
Foto: Nina Aldin Thune

Lepramuseets urtehage inneholder en rekke medisinplanter.

Hagen slik den står i dag ble etablert etter et samarbeid med Det Nyttige Selskab i Bergen og Bergen kommunes fritidsavdeling i 1993. De senere år har den vært driftet i samarbeid med det norske hageselskap avd.Hordaland.

Se også

Litteratur

Eksterne lenker

Commons
Wikimedia Commons har multimedia relatert til


Template:Portal