Tycho Brahe
Tycho Brahe (Tyge Ottesen Brahe) (født 14. desember 1546, død 24. oktober 1601; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien.
Liv og virke
Han ble født på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det danske Skåne. Han vokste opp hos sin onkel Jørgen Brahe. Familien ønsket at han skulle bli opplært i jus og sendte ham på forskjellige læreanstalter fra han var tolv år gammel. Men selv ble han meget interessert i astronomi. Han viste også interesse for astrologi og alkymi. Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi: Fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya Hven (Ven) bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeidet der ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent. Ved kong Frederiks død i 1588 mistet Brahe sin virksomme velynder, og etterhvert som hans venner i riksrådet døde, viste det seg at de som trådte i deres sted, ikke betraktet ham med velvillige øyne. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Ven. I 1597 forlot han Danmark og oppholdt seg først i Rostock (hvor han mistet en del av nesen i en duell) og senere hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg, men fant i 1599 en ny velgjører i keiser Rudolf II i Bøhmen. Han arbeidet ved hans hoff til sin død og ble begravet i Praha.
Bidrag til astronomien
Tycho Brahe er kjent for å ha gjort de mest presise astronomiske observasjonene man kunne gjøre i tiden før det astronomiske teleskopet ble oppfunnet. I så måte var hans observatorium Stjerneborg i internasjonal klasse. Hans observasjoner resulterte i en stor stjernekatalog, og målingene av planetenes posisjoner over en årrekke gjorde det mulig for Johannes Kepler å utarbeide sine lover for planetenes bevegelse. Til tross for at Brahe var en nyskapende og dyktig observatør, holdt han fast ved sin egen variant av det ptolemaiske verdensbildet: Jorda er universets ubevegelige midtpunkt, Sola går i bane rundt den og har de øvrige planetene i bane rundt seg. Himmelens (tilsynelatende) omdreining var for ham en virkelig omdreining av et kuleskall som stjernene var festet til. For oss virker tanken urimelig, men Brahe levde i en tid da man ikke kjente til universets virkelige dimensjoner, og støttet seg til Aristoteles' syn på himmelen som et sted der det gjaldt andre lover enn på Jorda. En kveld i november 1572 observerte Tycho Brahe en ny, sterkt lysende stjerne i stjernebildet Cassiopeia. Siden oldtiden hadde den aksepterte oppfatningen vært at stjernehimmelen var uforanderlig, og andre observatører forsøkte å forklare stjernen som et resultat av et fenomen i Jordas atmosfære. Tycho Brahe gjorde målinger som viste at dette var uriktig, og han skrev om dette i boka De nova stella fra 1573. Herfra stammer betegnelsen nova, brukt om en stjerne som plutselig blusser opp på himmelen. I dag vet vi at stjernen i 1572 var en supernova. Brahe fastslo også at kometene var lengre borte enn månen. Inntil da hadde man ment at de også var atmosfæriske fenomener.
Tycho Brahes-dager
Tycho Brahe var også astrolog. Det hevdes at han beregnet seg frem til 32 dager som det ville være ytterst uheldig å foreta seg noe på, derav begrepet på dansk Tycho Brahes-dag, som brukes når alt går én i mot. Dessuten skulle han ha regnet seg frem til, at det var fire særdeles heldige dager, nemlig 26. januar, 9. februar, 10. februar og 15. juni. Der finnes dog ingen dokumentasjon for at Tycho Brahe virkelig laget en slik liste over dager. Sannsynligvis er listen blitt tilskrevet astronomen lenge etter hans død for å få den til at fremstå mer troverdig.
Eksterne lenker
- "Tyge Brahe" i Dansk biografisk Lexikon, 1888
- "Tyge Brahe" i Salmonsens konversationsleksikon, 1915
- "Tyge Brahe" i Fr. Winkel Horn, Den danske Literaturs Historie, 1881
- "Tyge Brahe" i P. Hansen, Illustreret dansk Litteraturhistorie, 1902
Litteratur
- Wittendorff, Alex: Tyge Brahe (Gad, 1994) 327 sider, ISBN 87-12-02272-1