Rochus av Montpellier
| Rochus av Montpellier | |
| Dåpsnavn: | |
| Festdag: | 16. august |
| Se også: | Ekstern biografi |
| Vernehelgen: | kytshelgen for Venezia, Montpellier og Parma, leger (spesielt kirurger), syke, sykehus, leger, kirurger, apotekere, bønder, gartnere, kunsthandlere, børstebindere, gatefeiere, snekkere, brosteinleggere, fanger og kirkegårdsgravere; for kveg; mot epidemier, pest, kolera, hudsykdommer, fotlidelser, knesmerter, byller, hundegalskap, dyresykdommer; mot alle medfødte sykdommer og mot allmenn ulykke |
| I kunsten: | som en ung pilegrim eller som en syk mann, ofte med en pestbyll på foten, sammen med en hund, som gjerne har et brød i munnen |
Rochus av Montpellier Rochus (engelsk og fransk: Roch; spansk og portugisisk: Roque; italiensk: Rocco; født omkring 1295 i Montpellier i kongeriket Mallorca, død 16. august 1327 samme sted) var en bekjenner]]. Han venereres som helgen i Den katolske kirke.
Den hellige Rochus er for sin oppofrende pleie av pestsyke vernehelgen mot smittsomme sykdommer. Han er også vernehelgen mot hundegalskap og for folk som er blitt ofre for falske anklager. Han blir i noen områder regnet som en av De fjorten nødhjelpere, men han står ikke på den mest alminnelige listen.
Biografi
Han pleide de syke under en pest i Italia. Det er omtrent det eneste vi vet sikkert om ham. Resten av hans biografi stammer fra 1400-tallet, og den er temmelig oppspedd med legender. Det heter for eksempel at han ble født med et rødt kors på brystet som fødselsmerke,[1] og at han kom fra en velstående familie.[2]
Hans minnedag er den 16. august, og hans navn står i Martyrologium Romanum. Dagen er også avmerket på den norske primstaven. I noen områder ble han regnet som en av De fjorten nødhjelperne, men han står ikke på den mest alminnelige listen.
Rochus' biografi ble skrevet av den venetianske humanist og politiker Francesco Diedo i 1478. Hans kult svant hen på 1500-tallet, men ble reddet av pavelig godkjennelse av et officium for eneboerhytter og kirker som var viet til ham. Kulten ble gjenopplivet på 1800-tallet under katastrofale utbrudd av kolera.
I kunsten avbildes han gjerne som en ung pilegrim eller som en syk mann, ofte med en pestbyll på foten, sammen med en hund, som gjerne har et brød i munnen. Han avbildes også idet han får besøk av engel mens han ligger blant de pestrammede. Han er en av de mest populære skytshelgenene mot pest, spesielt i Frankrike, Tyskland og Italia. Forfatteren Albert Camus hadde heller ikke glemt ham: I sin roman La Peste (1947) lar han befolkningen i den pestrammede byen han skildrer avholde en stor prosesjon med en statue av Saint-Roch. Som pesthelgen avbildes han også sammen med den hellige Sebastian.
Referanser
