De fjorten nødhjelpere
De fjorten nødhjelpere er en gruppe helgener som i middelalderen hadde en særstilling når man var i nød og skulle anrope de hellige for å få hjelp. Tradisjonen startet i Rhinland, og spredte seg fra Regensburg og Bamberg til resten av Tyskland, Norden] og Ungarn. I Italia og Frankrike fikk de lite oppslutning, selv om flere av helgnene individuelt hadde en sterk kult også der.
Første gang de nevnes er i et avlatsbrev fra 1284. I 1331 ble de fremstilt i kunst i dominikanerklosteret i Regensburg. Kulten var på sitt sterkeste på 1400-tallet. Den ble sterkt angrepet av reformatorene, og konsilet i Trent forsøkte å begrense den. Senere ble den til en viss grad tatt opp igjen i klostre i Bayern og Schwaben.
En valfartskirke i Oberfranken nord for Bamberg fra midten av 1700-tallet, Vierzehnheiligen, er viet til dem. Det finnes også en kirke med samme dedikasjon i Wien.
Antallet fjorten kom muligens som en dobling av det hellige tall syv, og kan være innlånt fra islam, der man hadde syv nødhjelpere.
Helgenene
Hvem de fjorten er varierte fra et sted til et annet. Man valgte helgener som man mente kunne hjelpe mot forskjellige sykdommer, og hver hadde en spesialitet.
De vanligste nødhjelpere
- Acasius, ved dødsangst
- Barbara, mot feber og plutselig død
- Blasius, mot halsonde og hudsykdommer
- Dionysius av Paris, mot hodelidelser og samvittighetsangst
- Egidius, for angerfulle skriftende og ammende mødre
- Erasmus, for enker og foreldreløse, mot kolikk, magesmerter og underlivssmerter
- Eustacius, mot ulv, pest, sult og krig, ved skjebnesvangre uhell
- Georg, mot spedalskhet, ved trosvansker og i krig
- Katarina av Alexandria, for syndere og vitenskapsmenn, mot sykdommer i halsen
- Kristoforos, for veifarende, mot uvær og brann
- Kyriakos, mot store fristelser og barnesykdommer
- Margareta av Antiokia, for kvinner, ved barsel
- Pantaleon, for leger, syke og ensomme
- Vitus, for ungdommer og barn, mot kramper og nervesykdommer (spesielt St. Veitsdans)
Alternative nødhjelpere
Andre som ofte kunne erstatte de vanligste er:
I Danmark regnet man ofte med en femtende nødhjelper, Dorothea.
Oversikt
| Navn | Døde | Beskrivelse | Skytshelgen | Avbildninger | Minnedag | Kirker/altre i Norge |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akakios av Armenia | 130 | Martyr | Ved dødsangst og tvil | Romersk soldat med tornebusk og korsbjelke | Ti tusen martyrer]] 22. juni | |
| Barbara av Nikomedia | omk. 306 | Martyr | Mot feber og plutselig død, brann og torden, pest og for en god død. For bergverksarbeidere, arkitekter, geologer og artillerister. | Ved et tårn med tre vinduer, med pyxis og palme. | Barbromesse 4. desember | Bartholomeus' og Barbaras alter i Hallvardskatedralen |
| Blasius av Sebasteia | omk. 316 | Biskop og martyr | Mot halslidelser, hudsykdommer, blødninger, byller, tannsmerter, pest og stormskader. | Biskop med to brennende talglys. | Blåsmesse 3. februar | Volbu kirke |
| Cyriacus av Roma | 303 | Diakon og martyr | Mot besettelse og meget store fristelser, og mot barnesykdommer og anfektelser. Hjelper i dødstimen. | Diakon som driver ut demoner, pengepung i hånda. | 8. august | |
| Dionysius av Paris | omk. 258 | Misjonær og martyr | Mot hodelidelser, hundebitt, syfilis og samvittighetsangst. | Med sitt avhugde hode i hånda. | Dinesmesse]] 9. oktober | |
| Egidius av Provençe | omk 710 | Abbed | For angerfulle skriftende og ammende mødre, mot brann, tørke, storm, ulykke, forlatthet, sjelenød og ufruktbarhet hos mennesker og dyr. | Abbed med hind truffet av piler. | Eidismesse 1. september | Muligens Sakshaug kirke |
| Erasmus av Formia | omk 303 | Biskop og martyr | For enker og foreldreløse, mot kolikk, magesmerter, underlivssmerter, kramper, kvegepidemier og ved fødsler. | Biskop med skipsvinde. | Erasmi episcopi martyris 2. juni | |
| Eustacius av Roma | 118 | Martyr | Mot ulver, pest, sult og krig, ved store trengsler og skjebnesvangre uhell. | Jeger med en hjort med kors i geviret. | 20. september | |
| Georg av Kappadokia (Jørgen) | omk. 280 | Martyr | Mot spedalskhet og husdyrsykdommer, ved trosvansker, i krig. | Ridder som undertvinger en drage, med fane, sverd eller spyd. | Jørgensdag 23. april | Stiklestad kirke (sammen med St. Olav, St. Ivo og Seljumennene) St. Jørgens kirke på Hamar |
| Katarina av Alexandria | omk. 288 | Martyr | For arme syndere og vitenskapsmenn, mot halssykdommer, språkvansker, melkeløshet hos ammende og ved søk etter druknede. | Med istykkerslått hjul og sverd. | Karimesse 25. november | Katarinakirken i Bergen |
| Kristoffer (Kristoforos) | trad. omk. 250 | For veifarende, mot uvær, branner, tørke, hagl, øyenlidelser, tannsmerter, sår, epidemier (særlig pest) og ved uventa og uforberedt død. | Stort tre i hånda og Jesusbarnet på skulderen. | 25. juli | ||
| Margareta av Antiokia | omk. 290 | Martyr | For gifte kvinner, særlig under gravidititet og ved barsel. | Med korsstav og drage. | Marit vassause 20. juli | Margaretakirken]] i Maridalen |
| Pantaleon av Nikomedia | omk. 305 | Martyr | For leger og alle syke og ensomme, mot hodesmerter, tuberkulose, kvegsykdommer, gresshoppeplager og ved forlatthet. | Med lang kappe (legekappe), hendene naglet til hodet eller uringlass i hånda. | 27. juli | |
| Vitus av Lucania | omk. 305 | Martyr | For unge mennesker eller barn, mot kramper, nervesykdommer som St. Veitsdans og epilepsi, mot lyn og torden, brannfare, hunde- og slangebitt, besettelse, dødslengsel, sengevæting og for bevaring av kyskhet. | Et barn med eller i oljekjele eller med en hane. | Vitusmesse 15. juni |
Eksterne lenker
Acasius | Barbara | Blasius | Dionysius av Paris | Egidius | Erasmus | Eustacius | Georg | Katarina av Alexandria | Kristoforos | Kyriakos | Margareta av Antiokia | Pantaleon | Vitus |