Varemerke

Et varemerke er et kjennetegn som benyttes av et foretak for å identifisere seg selv og sitt produkt eller tjeneste ovenfor kundene, samt å skille sitt produkt eller tjeneste fra sine konkurrenters tilsvarende. Kjennetegnet representerer identiteten til bedriften eller virksomheten, og har dermed stor verdi. Et varemerke kan være navnet på bedriften, navnet på produktet eller tjenesten dere leverer, et slagord eller en logo. For å ivareta posisjonen i markedet bør bedriftens kjennetegn forvaltes, slik at konkurrenter ikke kan utnytte kjennetegnet uten deres samtykke.

Om Varemerke

Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som kan skille en virksomhets varer fra andres, og som kan gjengis grafisk, særlig ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger, eller en vares form, utstyr eller emballasje.

Et varemerke har to hovedformål: det skal identifsiere varens kommersielle opprinnelse (varemerkets individualiserende funksjon), i tillegg skal merket garantere for varenes kvalitet (varemerkets garantifunksjon). Sett fra varemerkeinnhaver er særlig den individualiserende funksjon av interesse, mens det for kundene særlig er garantifunksjonen som er av interesse, slik at de vet at de virkelig får den varen de etterspør.

Vern for varemerket oppnås enten ved registrerering hos en myndighet (i Norge Patentstyret) eller ved innarbeidelse (i noen land, som Danmark, får varemerker vern alt fra de tas i bruk). Så lenge et varemerke holdes i hevd (for registrerte merker ved jevnlig betaling av registreringsavgiften, for innarbeidede ved å holde oppe innarbeidelse) kan varemerkeretten, i motsetning til de fleste andre åndsretter, være evigvarende.

I motsetning til de fleste andre åndsrettigheter (men sammen med foretaksnavn) er ikke varemerker preget av en intellektuell og skapende innsats.

Varemerke for legemidler

Ved valg av et varemerke for legemidler, er det strategisk viktig å tenke på at et varemerke ikke bare skal godkjennes av Patentstyret eller andre varemerkemyndigheter. Et varemerke skal også godkjennes av Statens Legemiddelverk (SLV), Food and Drug Administration (FDA eller USFDA), European Medicines Agency (EMA) eller andre legemiddelmyndigheter under søknad om markedsføringstillatelse (MA) i det aktuelle markedet. Det finnes mange eksempler på at et registrert varemerke ikke er tilstrekkelig for å kunne markedsføre et legemiddel under ønsket varemerke, da legemiddelmyndighetene legger en noe annen vurdering og noen andre kriterier til grunn enn varemerkemyndighetene.

Som bruk av et varemerke for legemidler godtas INN (det internasjonale generiske navnet som anbefalt av WHO) og fantasinavn, og det er vanlig policy i bransjen å bruke fantasinavn/varemerke.

Historie

Varemerket har tradisjonelt vært knyttet til varer. Eneretten i varemerkeloven omfattet derfor lenge kun varer. Men i 1961 «utvidet» man eneretten til også å omfatte «ytelser».

Begrunnelsen var at «næringsdrivende som ikke driver vareomsetning, bruker i stigende grad særlige merker som kjennetegn for de ytelser av forskjellig slag som de tilbyr sin kundekrets. Slike merker kan ofte ha en good-will-verdi som meget vel kan måle seg med den som knytter seg til de egentlige varemerker. Det synes derfor ikke å være noen rimelig grunn til å gjøre forskjell mellom disse to grupper av kjennetegn når det gjelder adgangen til å oppnå rettsvern ved registrering.», jf NUT 1958:1 Innstilling til lov om varemerker.

Loven åpnet likevel ikke opp for at private personer kunne inneha varemerker. Dette skjedde først i 1992 etter at Norge fikk EØS-avtalen, og med den ble forpliktet til å gjennomføre EUs varemerkedirektiv i norsk rett. Det er likevel fremdeles klart at eneretten bare gjelder i næringsvirksomhet. Man kan således i utgangspunktet ikke oppnå en enerett til et tegn for bruk i aktiviteter som ikke har et næringsformål.

En merkehaver kan eksempelvis være en produsent eller tilvirker, en agent, importør, grossist, detaljist, eller en privat person.

Eksterne lenker

• Lov om varemerker
• NOU 2001:8 Lov om varekjennetegn med motiver fra Varemerkeutredningen II
• Prop. 43 LS (2019–2020)
• Patentstyret