NAF-preparater

NAF-preparater er apotekfremstilte legemidler og handelsvarer som er tilgjengelige i norske apotek. Dette er legemidler som apotekbransjen gjennom Apotekforeningen har tatt et kollektivt ansvar for, og de har ofte «NAF» som en del av navnet. Legemiddelene omfattes nå av Apotekforeningens serviceproduksjonsordning.

Historie

Legemidler produsert utenom apotek så først dagens lys på begynnelsen av 1900­tallet. De første utfordringer var knyttet til «arkana»­salg, som var importerte legemidler hvis sammenset­ning ble holdt hemmelig. I Norge ble handel med arkana forbudt i 1928 og de første industrifremstilte legemidlene, farmasøytiske spesialiteter‚ med kjent sammensetning kom på markedet. Disse ble godkjent av det statlige kontrollorganet Spesialitetskontrollen som ble opprettet i 1930. I mellomkrigstiden kom det flere farmasøytiske spesialiteter på markedet, og apotekerne var ikke glad for konkur­ransen fra industrien. Denne utviklin­gen resulterte i «NAF-­bevegelsen» i 1920–30­årene. Dette var apotekernes samarbeid, via Norges Apotekerfore­ ning (NAF), for å demme opp for den økende flom av industripreparater. Sentralt i foreningen var da arbeidet for standardisering av, og felles kvalitets­ krav for, apotekenes preparater, og for felles emballasje og etikettering.

I 1927 startet Norges Apotekerforening den såkalte NAF-bevegelsen etter at en på landsmøte i 1926 hadde behandlet en innstilling fra komiteen som hadde fått i oppdrag å drøfte saken angående spesialpreparater som bør fremstilles ved apotekene, en istandsetting av komposisjonsbok m.v. I foreningens lover ble det innarbeidet bestemmelser om fellesmerker som foreningen måtte få registrert og om forpliktelser til å tilberede de preparater som opptas i foreningenes komposisjonsbok nøyaktig etter forskriftene og i den emballasje som til enhver tid er bestemt av foreningen.

Foreningen sørget for at det gjennom grosister i bransjen ble skaffet spesialemballasje,fellessignaturer og annet utstyr til disse preparatene som fikk betegnelsen NAF-preparater.

NAF-preparatene var Norges Apoteker- forenings motstykke til spesialpreparatene. En del av preparatene var direkte konkurrerende. Magnyl var eksempelvis alternativ til Globoid, og Neuralgin mot- svarte Antineuralgica. Men for at NAF- preparatene virkelig skulle kunne konkurrere krevdes det fremstillingsforskrifter, nytt utstyr og en kunnskapsheving i apotekene. Farmasøytisk institutt med ny studieordning var etablert, og de første kandidater som ble uteksaminert i 1935 sto klare til å ta fatt på de nye utfordringene. Kongsberg Våbenfabrikk produserte på oppdrag en relativt rimelig tablettmaskin som de fleste apotek anskaffet. Norges Apotekerforening opprettet en egen fagkomite og knyttet til seg medisinske konsulenter. Det ble gitt ut formelsamlinger, og apotekenes NAF-preparater ble markedsført overfor legene.

Høsten 1947 ble Norges Apotekerforenings faste komiteer, Spesialitetskomiteen, Takstkomiteen og Rabattkomiteen slått sam- men til en komite, som fikk betegnelsen Norges Apotekerforenings Fagkomite. Fagkomiteen besluttet i 1948 at det skulle utarbeides en ny utgave av Norges Apotekerforenings Formelsamling. Fagkomiteen har funnet det formålstjenlig å samle for- skriftene fra så vel Norges Apotekerforenings lt'ormelsamling 1942 som fra Formulae NAF Spesialpreparater 1942 i en bok. I denne boken, som bar fått navnet NAF-boken 1952, er opptatt de fleste av forskriftene fra begge de nevnte samlinger med tillegg.

Med internasjonal fremvekst av le­gemiddelindustrien og bl.a. opprettelse av den nasjonale Spesialitetskontrollen ble legemidlers kvalitet en viktig sak for myndighetene. Dette resulterte i skjerpede faglige krav også til legemid­ deltilvirkning i apotek, tydeliggjort i apotekloven og tilhørende forskrift som kom i 1963. Norges Apotekerforening fulgte opp de nye reglene bl.a. med ny formelsamling i 1964, utvikling av dokumentasjonssystem for apotekpro­ duksjon og arbeid med samordning av en del av lagerproduksjonen i apotek. Myndighetene var også oppmerksom på konsekvensene av de nye reglene, som rundskriv fra Sosialdepartementet i 1975 viser:« Både økonomiske og praktiske årsaker vanskeliggjør etable­ ring av fullt ut tilfredsstillende forhold for rutinemessig produksjon ved det enkelte apotek. Helsemyndighetene har derfor ansett det nødvendig å sentrali­ sere apotekproduksjonen.»

I 1970 startet sentraliseringen av apotekproduksjon til NAF-laboratoriene. Men, man kunne fremdeles produsere i apotek, og samtlige apotek hadde lov til å produsere legemidler. Krav om egen tilvirkertillatelse for apotek kom først med apotekloven i 2001.

Norges Apotekerforening ble i 1972 medutgiver av Felleskatalogen, og 1972- utgaven ble den første som også inneholdt NAF-preparater.

Formelsamlinger

• Formulae N.A.F. (Formler til haandkjøpstaksten) 1917
• Formulae NAF II Specialpreparater 1927
• Norges Apotekerforenings formelsamling 1936
• NAF boken Norges apotekerforenings formelsamling 1952
• Norges apotekerforenings formelsamling 1964

≈≈NAF-laboratoriene≈≈ NAF-laboratoriene eller NAF-LAB ble opprettet da Norges Apotekerforening på begynnelsen av 1970-tallet begynte å se seg om etter et sted å samle produksjonen av farmasøytiske preparater som da var spredt på et titall større produksjonsapotek. Norges Apotekerforenings opprettelse av bedriften NAF­Laboratoriene a.s, som ble bygget på Elverum i 1973/74, var et av hovedelementene i sentralise­ ringen av apotekproduksjonen. Fram til da hadde en ordning med såkalte L­apotek vært til god hjelp for apote­kene som la ned egen rutineproduksjon (lagerproduksjon).

≈≈Serviceproduksjonsordningen≈≈ Apotekforeningen har påtatt seg ­produktansvaret for NAF-preparatene. De bestemmer følgelig sammensetning, ­merking, holdbarhet og hvordan produktet skal lages. Produsenten har produksjons­ansvaret, og må dermed ta ansvaret for eventuell feil­produksjon.

Serviceproduksjonsordningen er en bransjeløsning som sørger for lagerproduksjon av pre­parater som ikke er tilgjengelig på annen måte og ­dermed gjør det enklere for apotekene å overholde leveringsplikten. Dette er ofte viktige lege­midler, men hvor omsetningen gjerne er så liten at det ikke er ­økonomisk interessant å ha dem som markedsførte, industrifremstilte lege­midler i Norge. ­Serviceproduksjon AS, heleid ­datterselskap av Apotekforeningen, administrerer serviceproduksjons­ordningen og har produktansvaret for de rundt 150 preparatene. Produksjonen foregår seks steder avhengig av ­legemiddelform; Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet, Sjukehus­apoteket i ­Bergen, Kragerø Tablettproduksjon AS, Ås Produksjonslab AS, AS Den norske Eterfabrikk og Frogner Apotek ­Produksjon AS.

Apotekpreparatene kjennetegnes av Apotekforeningens logo - et giftbeger med slange - og teksten "Apotekenes" på etiketten.

Litteratur

• Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon; Bitre piller og sterke dråper, Oslo 1995 ISBN 82-993584-1-8

Eksterne lenker

• Apotekforeningen
• Preparater
• Apotekforeningen s tidsskrift
• Kjemikalier og droger (fra tidl. ”Medisinaltakst”) med angivelse av reseptgruppe og henvisning til regelverk
• Legemiddelverket
• Ås produksjonslabb
• Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek
• Store på service via småskalaproduksjon
• Norges Apotekerforening
• Apotekproduksjon i gråsonen
• Apotekproduksjon
• Oversikt over tilverkarløyve og GMP-sertifikat
• Tilvirking av legemidler
• The History of the Norwegian Pharmacopoeias and Formularies
• Webarkiv