Glasstaket fra Svaneapoteket i Larvik

Glasstaket fra Svaneapoteket i Larvik er fra Svaneapoteket i Larviks offisin som er bevart på Norsk Farmasihistorisk Museum. Taket har en rekke avbildninger av personer i farmasihistorien og blant dem Kosmas og Damian. Det opprinnelig apoteket ble ødelagt av brann i 1906 og apoteker Helge Thomassen Offerdahl (1855–1938) bygget et nytt moderne apotek med villa i hagen i Prinsensgate 9 i 1907. Arkitekt var Kristian Hjalmar Biong (1870-1959] og taket er signert Jens Thoresen. Apoteket flyttet i 1977 inn i nye lokaler i Jegertorgstredet.

	efter omtrent 8 måneders forløp var vi installert i et godt og praktisk hus efter tegning av arkitekt Biong i Oslo.
– Offerdahl, H.T.: Korte erindringer fra en svunnen tid. Ant. Anderssens Trykkeri, Larvik 1934.

Taket

Taket er nå montert i et av rommene Norsk Farmasihistorisk Museum på Norsk Folkemuseum, er malt av Jens Thorsen og har vært i offisinet i den bygningen som ble reist etter en brann i 1906. Taket i offisinet var en viktig del av apotekenes dekor og ikonografi. Det kunne være dekorert med utskårne ruter (kassetak), stukkatur eller glassmaleri med motiver som henviste til forretningens virksomhet.

Taket er et hvitt glasstak ca. 7,5 x 4,5 meter, delt opp med et rutemønster på 48 x 48 cm av 1 cm bredr messingstenger. Rundt kantene har taket bilder av personar som er mer eller mindre kjente i medisin- og farmasihistorien. Bildene er malt på blått glass, og er 90 x 48 cm. de er skilt av messingstenger. I hjørnene er det bilder av svaner 48 x 48 cm, og taket har fire lampepunkt litt inn fra hjørnene.

På to av sidene er figurene fremstillt stående med fire personer i rekkene to vendt den ene veien og to den andre, mens det er portretter av dem på de andre to sidene. På portettsidene er det 7 i hver rekke.

Personene

Maleren Jens Thoresen har fått i oppdrag antakelig fra apoteket Offerdahl å fremstille en rekke kjente personer som skal fortelle om medisin og farmasihistorien. Her er alt fra Galenus skytshelgene Kosmas for medisin og Damian for farmasi og mange mindre kjente personer. Personene er religiøse, historieske og mytiske som har vært av betydning for medisinen og farmasien. Kosmas er blitt omdøpt til Cosmos og helgene har ombyttet attributter. Taket har i alt 26 bilder med svaner i hjørnene. det er en del feil i navn og årstall, og de som er født før Kristus har fått fødsel og dødsår oppgitt i feil rekkefølge.

De som er avbildet i taket er:

• Asklepios - (gresk Ἀσκληπιός, Asklēpiós; latin: Aesculapius) er i henhold til gresk mytologi guden for medisin og helbredelse. Han var lege ved tempelet i Epidauros år ca 600 f. Kr. også ansett som medisinens gud, sønn av Apollon. Hans attributter er eikestaven og slangen. Til hans ære ble det senere reist templer. Prestene i templene ble kalt asklepiader, og som en del at kulten helbredet de syke som valfartet templene. Asklepiadene brukte legemidler fra planteriket i form av drikker, salver og røkelse, godt blandet med mystikk.

• Hygiea - er en gudinne i gresk mytologi. Hun var Asklepios datter og ble etter hvert hans partner i praktiseringen av tempelmedisin. Hygiea var derfor gudinnen som heler sår og hjelper mot mindre plager. Hennes atributt er skålen og slangen. Disse er senere blitt kjent som internasjonale apoteksymbol.

• Kosmas - helgen for leger og medisin. Fortellingen om hans liv finnes bl.a. i Den Gyldne Legende. Kosmas og Damian skal ha levd og sannsynligvis er det dem som ble drept Kyrros (Kyrrhos; lat: Cyrrhus; i dag Killiz) nord for Antiokia i Syria enten rundt år 287 eller rundt år 303. Sammen med tvillingbroren Damian ble han født og virket som helbreder i Aegea i Kilikia. Tvillingene ble torturert og henrettet under keiser Diokletians kristenforfølgelse. Brødrene er høyt æret som helgener både i Lilleasia og størstedelen av Europa. Kosmas attributt er uringlasset, et tegn på legens inspeksjon av urinen som ledd i diagnosen av den syke.

• Damian - Helgen for apotekere og farmasi. Fortellingen om hans liv finnes bl.a. i Den Gyldne Legende. Kosmas og Damian skal ha levd og sannsynligvis er det dem som ble drept Kyrros (Kyrrhos; lat: Cyrrhus; i dag Killiz) nord for Antiokia i Syria enten rundt år 287 eller rundt år 303. Damians attributt er salvekrukken og spatelen.

• Galen (født ca. 130 død ca. 200) - (lat. Claudius Galenus, [gr. Klaudios Galenos) var en gresk lege, anatom og filosof. Betraktes av mange som en av de mest innflytelsesrike legene gjennom alle tider.

• Hippokrates (født 460 f.Kr., død 377 f.Kr.) - var en gresk lege, og blir vanligvis sett på som den mest betydningsfulle figuren i medisinens historie og blir ofte kalt for «medisinens far». Han var leder for den medisinske skole på øyen Kos. Nedtegnelser tillegger ham at han avviste overtroen og magien i den primitive «medisinen» og la fundamentet for medisin som en vitenskapelig gren. Hippokrates var en Asklepiade fra Kos, og han gav legekunsten et vitenskapelig fundament ved å utvikle læren om de fire elementene, som senere ble videreført av Galen. Hippokrates er blitt kalt «legekunstens far»...

• Demokrit (født omkring 460 f.Kr. død omkring 370 f.Kr.) - var en innflytelsesrik førsokratisk filosof. Demokrit som ble født i Abdera omkring 470 f. Kr. Mest kjent er hans ide om atomer som de minste og uendelige bestandele av alle ting. Demokrit skal ifølge Plinius også ha skrevet medisinske og magiske verk.

• Cyriacus Schnauss (1512-1571) - var apoteker i Koburg.

• Basilius Besler (1561–1629) - Apoteker i Nürnberg. Utgav en berømt botanisk atlas Hortus Eystettensis i 1613.

• Johann Christoph Sommerhoff (1644-1713) - Apoteker i Neu-Hanau. Skrev et større Lexicin pharmaceutico- cymicum som ble utgitt i Nürnberg 1701 og 1713.

• Galius Plinius (Gajus Plinius Secundus de.) (født23/24- død 79 e.Kr) - var en romersk forfatter og vitenskapsmann, og han døde 79 e.Kr under utbruddet av vulkanen Vesuv da han var i en båt i Napolibukten for å studere fenomenet. Hans encyklopediske verk Naturalis Historia er bevart.

• Dorothea Buchner (1608 bis 1684) (1608-1670) - Adelsdame fra Nürnberg. I det 17. århundre hadde enkelte høybyrdige kvinner rett til å fremstille legemidler som en fri kunst (Wasserbrennerinnen). Hun er den mest kjente av disse gjennom et portrett med tilhørende hyllingsdikt, gjengitt i Hermann Peters; Aus pharmazeutischer Vorzei, Berlin 1886

• Antiochus (234-187 f.kr) - Antiochus III, den store, syrisk konge født ca 230 f. kr. død 187 f. kr. var i følge Plinius den første som fremstilte teriak, og skal personlig ha blandet denne.

• Tiberius Claudius Menecrate ( 8-70) - Lege fra Zeophleta. Han var livlege hos keiser Tiberius og forfattet en forskriftbok for legemidler. Boken ble flittig sitert av Galen, men er siden gått tapt.

• Scipio (1688-1756) - Muligens Johann Conrad Scipio, Apoteker på der Einhornapotheke i Darmstadt, Grunnlegger av der Hirschenapotheke i Gießen,

• Mithridates VI av Pontus (134–63), Mithridates (164-121) - Pontisk konge som er kjent blant annet for å ha utviklet et av antikkens mest kjente teriaca (theriakon betyr middel mot giftige dyrs bitt) Hans Electuarium Mithridates ble brukt som motgift mot alle gifter, senere som universallegemiddel. Myten sier at Mithridates ble slått av romerene og ville ta livet av seg med gift, men han var blitt immun og måtte bruke sverd i stedet.

• Heinrich Cornelius Agrippa (14. september, 1486 – 18. februar, 1535) - Vitenskapsmann fra Köln. Han var jurist og medisiner og foreleste i Tyskland og Italia. Han forsøkte seg som alkymist og okkultist og influerte Paracelsus.

• Dioskorides (født ca. 20 død ca. 90) - født ca. 20 død ca. 90 var en antikk gresk lege farmakolog og botanier som praktiserte i Roma under keiser Nero. Han var feltkirurg i den Romerske hær og hadde derfor mulighet til å reise for å lete etter legeplanter i Romerriket og i Hellas. I sitt hovedverk De materia medica beskrev an omkring 600 planter som dannet grunnlaget for middelalderens legemiddelbruk.

• Theophrast (født ca. 372 f.Kr. død 287 f.Kr.) - Født i Eresos, Lebos. Virket i Athen som venn og elev av Aristoteles. Skrev tallrike botaniske og kjemiske verk, og innførte flere viktige planter i medisinen. Blir kalt «botanikkens far». Aristoteles (født 384 f.Kr. , død 322 f.Kr) - Gresk filosof og naturforsker i det fjerde århundre før Kr. Han systematiserte nesten hele sin tids viten. Han utformet en systematisk inndeling av dyreriket og betraktes som grunnlegger av biologien, også kalt «zoologiens far».

• Georg Faber - 1540-1610 muligens Hubert Faber som var lege og forfatter til en av de første større tyske farmakopéer i Köln 1565.

• Paracelsus - 1493-1541 (Theophrastus Bombartus Hohenheim). Han gav seg selv navnet Paracelcus og var en Sveitsist lege, profrssor og stadslege i Basel 1497. Han opptrådte ofte skarpt og lite akademisk mot samtidens autoritetstro medisin. Han kritiserte samtidens leger og apotekere for bare å studere de gamle medisinske bøkene i stedet for å observere, iakta og erfare naturen hvor en ville finne de nødvendige legemidlene. Han fikk både innbitte motstandere og begeistrede tilhengere. Paracelsus regnes av ettertiden som en av de store reformatorer innen medisinen, ikke minst for sin ide om å isolere legeplantens virksomme stoffer.

Litteratur

• Andersgaard, Henrik; Apotekar Helge Thomassen Offerdahl – ein pioner i norsk næringsmiddelindustri NFT nr. 3/2008 side 30–33.
• Cygnus hefte 5 2000
• Offerdahl, H.T.: Korte erindringer fra en svunnen tid. Ant. Anderssens Trykkeri, Larvik 1934.
• Norges Apotek og deres innehavere b. III, 39 (1954).
• Norges Apotek og deres innehavere b. VIII, 275 (1988)

Artikkelen var opprinnelig skrevet på kunsthistorie.com: Glasstaket fra Svaneapoteket i Larvik, kunsthistorie.com 2015

Eksterne lenker

• Kristian Hjalmar Biong Norsk kunstnerleksikon
• Medizingeschichte 3D
• Cyriacus Schnauß (1512-1571): Kampf dem Antichristen Basilius Besler
• Sommerhoff, Johann Christoph (1644-1723)[1][2]
• Tiberius Claudius Quirina (Κουίρεινα 1)
• Menecrates Heinrich Cornelius Agrippa Biografi biografi
• Vakkert og imponerende