Farmasiutdanning

Farmasiutdanning ved universitet i Europa startet i det 12. århundre. De første stedene var Bologna (1110-13), Paris (1110-13), fulgt av Oxford (1167), Cambridge (1209) og Padua (1222). Men medisinsk utdanning fantes tidligere ved skoler som Salerno i Italia, Schola Medica Salernitana‚ og Toledo i Spania. Skolen i Salerno ble grunnlagt i 846, men ikke før 1231 fungerte den som et universitet. Studiet i Salerno inkluderte studie av medisinske planter som teoretisk kunnskap om legemidler. Senere ble botanikk og kjemi de viktigste fagene for både farmasøyter og leger.

Farmasiutdannhng i Norge har sin opprinnelse ved Universitetet i Oslo i den tidligere cand.pharm. utdanningen som var 5-årig og gav yrkestittelen provisor. Universitetsutdanningen er etter utdanningsreformen blitt en mastergrad. I 1961 ble reseptarhøgskolen i Oslo opprettet og den tilbød en kortere høyskoleutdanning med yrkestittel reseptar. Denne er senere blitt omgjort til en bachelorgrad. Både provisor og reseptar har blitt regnet som det farmasøytiske personalet i apoteket.

Utdanning i Norge

Fra 1672 måtte de som ønsket å etablere seg som apoteker i Norge avlegge eksamen ved Universitetet i København.

Etter 1814 måtte en finne en annen løsning. Den 16. februar 1815 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at det inntil det ble gitt en fullstendig universitetslov skulle «Examen pharmaceutikum» avholdes i Kristiania på samme måte som i København. Men denne loven ble raskt opphevet av Stortinget. Eksamensloven i 1824 omfattet heller ikke farmasøyter. Med lov om farmasøytisk eksamen 2. juni 1836 både om forkunnskaper og hva kandidtane skulle prøves i. Hvordan undervisningen skulle være var ikke lovfestet. Kandidatene skulle skaffe seg kunnskaper gjennom praksis i apotek. Men dette var ikke tilstrekkelig og mange strøk til eksamen. Et av kravene var at kandidaten hadde avlagt medhjelpereksamen som var innført i 1811. Før dette hadde læreguttene blitt svenner etter læretiden i apotek, men heretter skulle de eksamineres av den lokale lege. I 1861 ble det slått fast at kandidatene skulle kjenne de viktigste legemidlene, forstå farmakopeen som var på latin, og lese, ekspedere og taksere resepter.

Krav til en eksamenskandidat i 1861 var:

• kjenne de viktigste legemidlene fra den første norske farmakopé «Pharmacopea Norvegia» (1856)
• forstå farmakopeen som var på latin
• lese, ekspedere og taksere resepter

Etter forslag fra professor i farmakologi, Edvard Poulsson i 1914, som leder av en undervisningskomité ble det bestemt å opprette «farmasøytisk institutt» i 1920 og vedtatt en ny lov om apotekereksamen av Stortinget i 1923, som la om den farmasøytiske utdannelsen fullstendig. Byggestart i 1928, og i 1931 ble «Lov om apotekereksamen av 1923» satt i kraft.

I juni 1931 vedtok Stortinget at det skulle utdannes farmasøyter ved Universitetet i Oslo ved Farmasøytisk institutt. Allerede samme år begynte de første studentene, og året etter flyttet Farmasøytisk institutt inn i Farmasibygningen, den første universitetsbygningen på Blindern.

Statens reseptarhøgskole

Statens reseptarhøgskole var en høgskole for reseptarutdanning, etablert i Oslo i 1960 under navnet Reseptarutdanningen. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Oslo, nå Oslomet – storbyuniversitetet.

Skolen fikk navnet Statens reseptarskole i 1970, deretter navnet Statens reseptarhøgskole fra 1984. Utdanningen, som var 2½ år, skulle kvalifisere til mellomstillinger i apotek, underordnet farmasøyter med en cand.pharm.-grad. Reseptarer kan ikke bli apotekere, men kan bestyre filialapotek.

Master og bachelor

Farmasøyter med femårig universitetsutdanning, dvs. mastergrad, er autorisert som «provisorfarmasøyt», mens farmasøyter med treårig høgskoleutdanning dvs. bachelor er autorisert som «reseptarfarmasøyt». Det er kun mastergraden som oppfyller kravene til artikkel 44 av direktiv 2005/36/EC, og som i europeisk og i internasjonal sammenheng lar seg oversette til det engelske begrepet pharmacist. Det er nå mulig å bygge på en bachelorutdanning fra en høyskole med en mastergrad. Farmasiutdanning tilbys nå også i Bergen (master), Tromsø (master) og i Namsos (bachelor).

Utvikling

• 1811 Apotekpersonalet besto for det meste av lærlinger Lærlingenes (også kalt medhjelpere) dugelighet og faglige utvikling ble vurdert av den enkelte apoteker.
• 1870-årene Det innføres en ny kategori personale i apotek, pillejomfruene, og apoteket blir en arbeidsplass for kvinner.
• 1881: Norges Apotekerforening blir stiftet
• 1882 ny lov for den farmasøytiske utdannelse
• 1909 Ny apoteklov

Farmasøytutdanningen foregikk stort sett på apotek fram til en studieplanen ble satt i kraft i 1931.

• 1931: Universitetets farmasøytiske institutt ble opprettet og tatt i bruk i 1932, finansiert av det daværende apotekavgiftsfondet. Studentene tok apotekereksamen etter 4,5 år
• 1960 - 8. april ble Lov om reseptarutdanning vedtatt av Kirke- og undervisningsdeparte- mentet. 12. juli 1960 ble også Reglement for reseptarundervisning og reseptareksamen vedtatt.
• 1960: Utdanningen ble opprettet med formål å utdanne reseptarer for apotek. Den startet som en egen statlig utdanning med eget styre. Reseptarutdanningen startet med opptak av 30 elever til 2 års læretid på apotek (1 år for de med lang apotekpraksis) og 1 års teoretisk og praktisk undervisning i leide lokaler på Frogner i Oslo.
• 1970: «Reseptarskolen» fikk egne lokaler på Bredtvet og fikk da navnet Statens Reseptarskole. Studieplanen ble endret til 2,5 år fra 1972 med mer teoretisk undervisning til utdanningen. I 2000 utdanningen ble ig jen 3-årig i tråd med andre høgskoleutdanninger.
• 1979: Skolen kom under forvaltningsansvar av det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus og endret navn til Statens reseptarhøgskole.
• 1973: De første cand.pharm.er ble uteksaminert ved UiO, studiet var da blitt 5-årig med hovedfag.
• 1985: Apoteker Kari Horvei la fram forslag til farmasiutdanning ved det medisinske fakultet i Bergen. Forslaget nådde ikke frem blant annet fordi utdanning i Trømsø ble prioritert først. Mangelen på farmasøyter på Vestlandet førte til at arbeidet fortsatte.
• 1994:Statens reseptarhøgskole opphørte, men ble videreført g jennom etableringen av Høgskolen i Oslo og Akershus i Avdeling for helsefag sammen med 6 andre helsefagutdanninger. Opptaket ble fordoblet i 1998 til 60 studenter per år, senere utvidet til 65.
• 1994: Etter syv års kamp, bl.a. via en samarbeidsmodell med Universitetet i Oslo om 5 studenter, ble farmasi- utdanningen i Tromsø åpnet i august 1994. Bl a apoteker Gunvor Solheim og Nina Refsum engasjerte seg sterkt i arbeidet for å få fullt farmasistudium til Tromsø.
• 1998: I september var det innflytting i Farmasibygget i Tromsø, finansiert med midler fra det daværende apotek- avgiftsfondet. Utfordringen de første årene var å skaffe lærekrefter, i dag har mange av lærekreftene doktorgrad nettopp fra Universitetet i Tromsø. Studiet i Tromsø har en helsefaglig profil og er nå organisert under det Helsevitenskapelige fakultet. Studiet startet med opptak av 20 studenter, utvidet til 27 studenter i 1998 og 35 studenter fra 2001.
• 2001: Ny studieplankomité ble opprettet, bl.a. med Svein Haavik som en av pådriverne.
• 2001:Reseptarutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag kom i gang på rekordtid etter initiativ fra tidligere apoteker i Namsos Per Nervik. Initiativet ble tatt fordi det var problematisk å skaffe farmasøyter til apotekene i Midt-Norge. Studieplanen fra reseptarutdanningen ble brukt de første årene. Studiet har 30 studieplasser. Utfordringen de første årene var å bygge opp lærekrefter og fagmiljø. Utfordringen i senere tid er tilgangen på tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
• 2003: Alle treårige yrkesrettede utdanninger ble våren 2003 omg jort til bachelor- studier, og graden bachelor i farmasi tatt i bruk.
• 2003: Høsten 2003 ble de første farmasistudentene i Bergen tatt opp. Senter for farmasi var i starten organisert direkte under universitetsdirektøren med et eget styre, etablert g jennom et samarbeid mellom Det medisinske fakultet og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. En forutsetning for studieplanen var at eksisterende fag på de to fakulteter skulle benyttes så sant dette var mulig. Utfordringen har vært å implementere det farmasifaglige perspektivet og å utvikle egne farmasifaglige områdene.
• 2008: Tittelen Master i farmasi ble gitt f.o.m. 2008 etter studieplan av 2003. Farmasistudiet er organisert under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Lengden på apotekpraksisen i studiet styres i dag av EU-direktivet om Farmasøytisk utdanning.
• 2010; Studieti Bergen er organisert under Klinisk institutt 2 ved Det Medisinsk- odontologiske fakultet. Studiet har 24 studieplasser og god søkning.

Eksterne lenker

• Farmasøyter – universitetets uoffisielle studenter
• Apotekforeningens tidsskrift nr.2 2014
• UiO
• Historia til Farmasøytisk Institutt
• Forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi
• Høring om forslag til nasjonal faglig retningslinje for farmasøytutdanningene
• Ny forskrift for farmasiutdanning
• Økt bevissthet rundt ­farmasøyter i kommunene
• (2015) Farmasiutdanning i Norge fortsatt ikke samordnet
• Valg av studie
• REFERATFRADETNASJONALEPROFESJONSRÅDFORFARMASIUTDANNING6. ‐ 7.november2008
• Ot.prp. nr. 86
• Om lov om Statens reseptarskole.
• Apotekvesen
• Cygnus: Reseptarene – en ressurs i 50 år
• Farmasiutdanningen ved UiO – historisk tilbakeblikk
• Om Salernoskolen
• Opprinnelig artikkel