Farmasihistorie:Bruk av kilder

Når du legger til ny informasjon til en artikkel skal det om mulig oppgis en kilde. Dette gjøres for at lesere skal kunne etterprøve informasjonen i artiklene og for å gjøre dem brukbare som kilder for andre. En liten oversikt over nettsteder som har skriveråd finnes her

Kildehenvisninger legges inn fortløpende mens en skriver under overskriftene: Referanser, Litteratur og Eksterne lenker

Vanligvis består dette i to ting; det ene er å navngi kilden i den løpende teksten, det andre er å nøyaktig angi hvor en kan finne denne informasjonen.

Referanser

Referansen i teksten kan være på en av to former: den kan fremkomme som en naturlig del av den løpende teksten eller den kan angis som en referanse som settes inn i teksten. Det siste er best om siteringen av kilden blir noe omfattende. For slik sitering, som ofte kalles en fotnote, finnes det et eget system med tagger. Taggen:<ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref> Fordi denne teksten er et eksempel vil det ikke skje noe med den.

Sammen med en slik ref-tagg brukes en annen tagg for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter. Denne bruker formen <references /> og plasseres vanligvis under en overskrift Referanser.

Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du bruke <ref name="unikt navn">teksten inni ref-taggen</ref> ved den første referansen til verket, og så bruke <ref name="unikt navn"/> ved de andre referansepunktene.

En referanse inne i teksten vil som oftest fremkomme ved at noen har sagt, ment eller påstått noe som blir referert i ett eller annet media som så sammen med et årstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner en unik referanse. Portalen fra Attrå stavkirke er en forenklet Ålportal (Anker, Havran 2005). Publikasjonen kan en så finne igjen i litteraturlisten utfra navnet og årstallet. I mange tilfeller trenger en bare navnet på forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset.

Er du usikker på hvordan kilder skal siteres vil noen andre fikse det for deg; bare oppgi informasjon om hvor du fant det!

Generelt bør du alltid søke autorative kilder å sitere. Om du skriver fra egen kunnskap bør du vite nok om emnet til å kunne identifisere en god kilde der leseren kan finne ut mer om emnet eller verifisere det du har skrevet. At du lar andre gå deg etter betyr ikke at du er usikker på egne kunnskaper, det betyr at du aktivt søker del i å lage artikler av høy kvalitet.

Referanser er spesielt viktig når det kommer til utsagn som omtaler meninger om en sak eller et forhold. Unngå passive uttrykk som «Enkelte mener at …»; finn de som har denne meningen og siter dem med en referanse til en anerkjent publikasjon.

Når du skriver om et emne vet du sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er også aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved å veilede leseren til relevante bøker.

Litteraturlister

Det er mange måter å skrive litteraturlister. For å holde oversikt er det en fordel å skrive den invertert men forfatterens etternavn først og å ordne den alfabetisk. Litteraturlister skrives under overskriften Litteratur.

Dette er hentet fra http://www.hf.uio.no/ifikk/studier/kunsthistorie/handbok.html

Variant 1: Verkene organiseres alfabetisk i litteraturlisten. Publikasjoner uten spesifikt forfatternavn (f.eks. utstillingskataloger) ordnes etter tittel eller etter den institusjonen som står som utgiver. Det er valgfritt om man inkluderer forlag.

Bøker med én forfatter settes opp slik: Gage, John: Colour and Culture. Practice and Meaning from Antiquity to Abstraction. London, Thames and Hudson, 1994.

Bøker med to eller tre forfattere settes opp slik: Alpers, Svetlana; Baxandall, Michael: Tiepolo and the Pictorial Intellligence. New Haven, Yale University Press, 1994.

En artikkel i en bok inføres slik: Spickernagel, Ellen: Geschichte und Geschlect: Der feministische Ansatz. I: Belting, Hans m.fl.: Kunstgeschichte. Eine Einführung. Berlin, Dietrich Reimer Verlag, 1988. s. 332-350.

En artikkel i et tidsskrift settes opp slik: Lange, Marit: Max Klinger og Norge. I: Kunst og Kultur nr. 1-1997: 2-40. eller: Lange, Marit: Max Klinger og Norge. I: Kunst og Kultur. 80. årg. , nr. 1, 1997: 2-40.

En artikkel i en avis kan føres opp slik: Graver, Hans Petter: Høyesterett hegner om selvråderetten. I: Aftenposten morgen 06.06.1997, 2. seksjon, s. 15.

Variant 2: Denne varianten likner mye på variant 1, men i enkelte detaljer, skiller den seg ut.

Bøker med én forfatter settes opp slik: Gage, John, Colour and Culture. Practice and Meaning from Antiquity to Abstaction, London 1994.

En artikkel med to eller flere forfattere settes opp slik: Alpers, Svetlana, Michael Baxandall, Tiepolo and the Pictorial Intelligence, New Haven 1994.

En artikkel i et tidsskrift settes opp slik: Lange, Marit, «Max Klinger og Norge», Kunst og Kultur, 1997, nr. 1, s. 2-40.

Variant 3 (Harvardsystemet): Harvardsystemet har sitt navn etter Harvard University. Det er et meget utbredt system for litteraturhenvisninger og litteraturlister innen humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Det brukes både i Skandivania og i engelskspråklige land. Det spesielle ved Harvardsystemet er at henvisningene (notene) kan, om man ønsker det, organiseres slik at de korresponderer med den alfabetisk oppstilte litteraturlisten (referanselisten). I teksten setter man i så fall årstall for utgivelsen og eventuelt sidetall i en parentes, f.eks.: Wollheim (1987:75) ... . I den alfabetiserte referanse- eller litteraturlisten finner man referansen i sin helhet.

Bell, Clive. 1997. The Aesthetic Hypothesis (opprinnelig publisert i Art, 1914). I: Susan Feagin og Patrick Maynard, red. Aesthetics: 15-23. Oxford University Press, Oxford.

Eide, Eiliv, Atle Kittang og Asbjørn Aarseth. 1970, Teorier om diktekunsten. Universitetsforlaget, Oslo.

Gage, John. 1994. Colour and Culture. Thames and Hudson, London.

Heinz, Marianne. 1996. Picabia, Frances. I: Jane Turner, red. The Dictionary of Art: 708-12, vol. 24. Grove, New York.

Mørstad, Erik. 1998. Jung og Picasso – Henderson og Pollock. Jungianismen som billedanalystisk verktøy. Kunst og kultur 1998 (1): 18-59

Norske malerier.1992. Katalog. Nasjonalgalleriet, Oslo.

Sheppard, Anne. 1987. Aesthetics. An Introduction to the Philosophy of Art. Oxford University Press, Oxford.

Zampetti, Pietro, red. 1981. Lorenzo Lotto nelle Marche. Utstillingskatalog, Museo Civeo, Ancona.

Lenker til nettsteder

Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til vår artikkel om dette. lenkene samles under overskriften Eksterne lenker.

Eksempel på hvordan dette skrives:

Eksterne lenker

• Tidningen.aland.net Ålandstidningen, Ålands største dagsavis (svensk)
• Barnebokkritikk.no: Inger Østenstad. Anmeldelse av Jon Ewos roman Svart. Og Cirka hvitt
• Kritikerlaget.no Espen Stuelands presentasjon av Espen Søbye som Årets litteraturkritiker 2006 (pdf)

Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker statiske lenker så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.

Litt avhengig av hva form en liker så legges det til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir språket siden er på. Hvis dette brukes foran den eksterne lenken så må en slik mal påføres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt så påføres språket kun på de som er på andre språk enn norsk.

Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. Vær påpasselig med at denne er objektiv!

I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat. Vær imidlertid forsiktig med å sette på dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert på nettstedet.

En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.

.

Kildekritikk

En av problemene med kilder er at vi ikke vet hvor gode de er. Disse punktene bør på en eller annen måte innarbeides i vår kildebruk.

Punkt fra Kjeldstadli, Knut; Fortiden er ikke hva den en gang var Oslo 1999 ISBN 82-00-12924-1

• Finn den beste kilden
• Fremstilling av konflikt; finne materiale fra begge parter
• Datering av kilden
• Hvem har produsert kilden, hvilket miljø stammer den fra?
• Er kilden ekte?
• Hva er denne kilden, Hvilken karakter her den, Under hvilke forhold oppstod den? Hvilke formål har de som har laget den med den?
• Er kilden offentlig eller privat?
• Har kilden en eller flere opphavsmenn?
• Er kilden formell eller uformell?
• Er dokumentet et konsept eller et endelig vedtatt dokument?
• I hvilken kontekst står kilden?

Kildetyper

• Førstehåndskilde f. eks. en øyenvitneskildring
• Annenhåndskilde beretniger om hendelsen
• primærkilde
• sekundærkilde

Vi ønsker:

• Flere kilder og kilder som er uavhengig av hverandre
• Kilder med motsatt tendens

Bestemmelse av kildens brukbarhet

• Er kilden relevant i forhold til spørsmålet?
• Er kilden troverdig?

Tommelfingeregler

• Vurdere kildens indre konsistens! Der skal ikke være store sprik og meningsløsheter i kilden.
• Sette kilden opp mot andre kilder. Der skal ikke være uoverenstemmelder mellom uavhengige kilder som er nær i tid og rom.
• Er kilden i samsvar med annen kunnskap og den større sammenhengen?

Kvalitet i valg og bruk av kilder

Disse punktene er skrevet ut fra Olga Dysthe og Jens Elmelund Kjeldsen Skriveråd for studenter, Program for læringsforskning, Universitetet i Bergen.

• Kildemateriale skal være relevant.
• Kildemateriale skal være egnet til å belyse artikkelen.
• Kilder kan ha avvikende tolkninger.
• Bruke kilder som er interessante og velbegrunnet; dvs.
  • Litteratur som det kan bygges videre på.
  • Litteratur som en tar avstand fra. Gjøre klart hvorfor en er uenig. Argumentere for et motgående synspunkt
  • Litteratur som gjør artikkelen annerledes og bedre.

[