Farmakopé

From Farmasihistorie
Jump to navigation Jump to search
File:Farmakopé.1.jpg
Den første Dansk/Norske Farmakopé fra 1772
File:Farmakope1895.jpg
Farmakope fra 1895

En farmakopê (fra gresk phármakon »legemiddel» og poiia «tilberedning» — pharmakopoiia fremstilling av legemidler) er en autorisert bok som angir kvalitetskrav for de mest brukte legemidlene. I en farmakopé gis det regler og forskrifter for analyse og fremstilling av legemidler blant annet på apotek.

Farmakopeer utarbeides av farmakopékommisjoner, som består av sakkyndige i farmasi og medisin. Farmakopékommisjonen i Norge har 5 medlemmer.

Innhold i Farmakopèen

Farmakopèen er ordnet alfabetisk og inneholder en kort og utførlig beskrivelse av de enkelte stoffene slik at en kan bestemme identiteten av dem og forveksling unngås. ved drogene beskrives slekten ved kjemiske stoff renhets- og identitetsprøver, ved galenniske preparater som ekstrakter, miksturer, plaster, salver, tinkturer, teblandinger etc., angis blandingsforholdet og fremstillingsmetode.

Farmakopeer inneholder enkelte viktige bestemmelser om hvordan legemidler samles inn, oppbevares og dispenseres, fortegnelse over hvilke stoff som skl oppbevares i giftskap eller forsynes med spesielle betegnelser, tabeller over vekt, oppløsningsforhold, dråpers vekt og dosetabell.

Kjemiske stoffer, droger eller preparater som er beskrevet i farmakopêen, kalles officinelle. De skulle finnes i alle apotek og skulle være av samme beskaffenhet overalt i samme land. Kravene til stoffene kunne være forskjellige fra land til land. Det kunne også antalle offisinelle legemidler i de nasjonale farmakopeene som kunne variere fra noen få hundre til flere tusen.

Historie

Opprinnelsen til farmasøytiske oppskriftsbøker er meget gammel. Den kinesiske keiser Chin-Nong, som døde 2699 f.Kr., ettelot seg en urtebok, og kong Salomon hadde nedskrevet et stort antall foreskrifter om hvordan legemidler skulle tilberedes. I det 9.århundre utkom det i Bagdag etter kalifens oppfordring et verk under navnet Krabadin som på grunn av sin form og innhold kan ansees som den første egentlige farmakope. I tidsrommet mellom det 9.- og 13. århundre er det av araberne og mellom det 11. - og 15. århundre ved den medisinske skolen i Salerne skrevet flere farmakopeer som danner grunnlaget for den tyske farmakope som utkom i 1543 skrevet av Valerius Cordus.

Keiser Fredrik II bestemte allerede på 1200-tallet at apotekere skulle holde seg til en bestemt bok (Antidotarium Nicolay). Den første trykte farmakopê utkom i Firenze i 1498.

I Danmark/Norge kom Dispensatorium Hafniense skrevet av Thomas Bartholin i 1658, men den var ikke autorisert. Pharmacopoea Danica utkom i 1772, 1805, 1840, 1850, 1868, 1893, 1907, 1933 og 1948. I 1963 kom Pharmacopoea Nordica.

I 1964 bl den Europæiske Farmakopé (European Pharmacopoeia) stiftet av Belgia, Frankrike, Vesttyskland, Italia, Luxenburg, Nederland, Sveits Senere kom flere land til og den gjelder i 31 land.

Utgaver for Norge

  • Danmark, Norge fikk sin første autoriserte farmakopê i 1772, og den var gjeldende i Norge til 1856.
  • Pharmacopea Norvegica 1 ble autorisert i 1856.
  • Pharmacopea Norvegica II kom i 1870,
  • Pharmacopea Norvegica III kom i 1895,
  • Pharmacopea Norvegica IV kom i 1913
  • Pharmacopea Norvegica V kom i 1939.
  • I 1963 fikk vi en felles nordisk farmakopê
  • Fra 1978 ble den felles europeiske farmkakopê gjort gjeldende i Norge.
  • European Pharmacopoeia 1st edition - publisert 1967
  • European Pharmacopoeia 2nd edition - publisert 1980
  • European Pharmacopoeia 3rd edition - publisert 1997
  • European Pharmacopoeia 4th edition - publisert 2001, gyldig fra 1.1.2002
  • European Pharmacopoeia 5th edition - publisert15.6.2004, gyldig fra 1.1.2005
  • European Pharmacopoeia 6th edition - publisert 16 July 2007, gyldig fra 1.1.2008

Bilder av de norske utgavene

Litteratur

  • Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon; Bitre piller og sterke dråper, Oslo 1995 ISBN 82-993584-1-8
  • Sverre, Nic. Aagaard; Et studium av farmasiens historie Oslo 1982

Eksterne lenker