Alternativ medisin

Alternativ medisin er en samlebetegnelse for behandling og forebyggelse av sykdommer med metoder som ikke er basert på moderne medisinsk tradisjon (også betegnet som "skolemedisin"). Alternativ medisin kan isteden være basert på folkemedisin, eller religiøse, filosofiske eller pseudovitenskapelige teorier, og det mangler ofte vitenskapelig belegg for at behandlingen har noen virkning. Til tross for at alternativ medisin derfor ofte blir betraktet som useriøs har flere av de alternative medisinske behandlingsformer oppnådd betydelig popularitet både i Norge og utenlands.

Utdanning

Internasjonalt tilbyr stadig flere akademiske institusjoner undervisning innen alternativ medisin. Blant disse er University of California i Los Angeles, University of Arizona, Stanford University, Columbia University, John Hopkins og University of Maryland. I Norge er Universitetet i Tromsø tillagt er særlig ansvar for forskning og undervisning innenfor det «alternative» området. I Norge har 4 av de største skolene samlokalisert seg til samarbeide på Sjømannsskolen. Disse skolene er Norsk Akademi for Naturmedisin, NAN, Atlantis Medisinsker Høgskole, AMH, Nordisk Akupunktur Høgskole, NAHS og Institutt for Refleksologi og Massage, IRMAS. Disse arbeider med å få sine skoler offentlig godkjent og enkelte har allerede fått hele, eller deler av sine studier godkjent.

Flere av yrkesbetegnelsene på alternativmedisinerene er ubeskyttede. Det vil si at hvem som helst kan bruke tittelen uten formell utdannelse. Nytten av å gå til en behandler med mangelfull utdannelse, vil antagelig være betydelig dårligere enn om man går til en alternativmedisiner med en grunnleggende generell utdannelse. Med utdannelsen vil alternativmedisinerene kunne gi pasienten råd basert på skolemedisinsk kunnskap i tillegg til den alternative behandlingsformen, og dermed kunne oppnå betydelig bedre behandlingsresultater.

Opphav til alternativ medisin

En del av dagens alternative medisin er bygget på tradisjonell folkemedisin. De fleste naturmidler i Norge har sitt opphav i tradisjonell norsk og europeisk folkemedisin. Folkemedisinen er i Norge dannet fra opptegnelsen fra de norrøne sagaer, svartebøker, utallige gamle legebøker og muntlige overføringer. De siste årene har mange urtepreparater og droger fra fremmede lands folkemedisin blitt introdusert. Ginseng er det vanligste eksempelet på dette.

Alternativ medisin kan også ha sitt opphav i nyere filosofiske retninger, som f.eks. Hahnemanns tanker som dannet grunnlaget for moderne homøopati.

Når et middel som har vært markedsført som naturmiddel får påvist en medisinsk effekt kan middelet bli reseptbelagt og flyttes fra helsekostbutikken til apoteket. Glukosamin er et av de siste midlene som er blitt reseptbelagt på denne måten. Det skal være effektivt ved smerter i ledd med slitasjeforandringer, men kunnskapsgrunnlaget er av varierende kvalitet og resultatene ikke entydige. Legemiddelverkets beslutning har medført kritikk og kontrovers.

Forskjellige alternative behandlingsformer

Alternativ medisin er et samlebegrep, og omfatter mange forskjellige behandlingsformer.

• Naprapati
• Akupunktur
• Soneterapi og Fotsoneterapi
• Biofeedback
• Homøopati
• Kinesiologi
• Gestalt
• Urtemedisin
• Healing
• Osteopati
• Aromaterapi
• Kopping

Eksterne lenker

• Alternativ Medisin fra pasienthandboka.no
• Alternative behandligsmetoder fra A - Å fra
• NOU 1998:21 Alternativ medisin
• NAFKAM - Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (UiT)
• Utdanning innen alternativ behandling - Landsdekkende oversikt
• Hva er alternativ behandling? - fra forskning.no
• Alternativ medisin - fra Jon Sandviks "Moderne overtro"
• Forbrukerombudets retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling pdf
• Webarkiv