View source for Georg ridderen

{{Infoboks_helgen
|beskrivelse=Martyr
|file=St.Georg stc.JPG
|dåpsnavn= ukjent
|født=275-280 
|fsted=Kappadokia
|død=303 
|dsted=Palestina
|salig=
|hellig=
|anerkjent=Den katolske kirken
|fest=23. april
|biourl=
|vernehelgen=Englands og Georgias nasjonalhelgen, skytshelgen for Venezia, Genova, Portugal, Hellas, Russland og Katalonia; for soldater, riddere, bueskyttere, våpensmeder, bønder, slaktere, salmakere, bøttkere, bergverksarbeidere, kunstnere, vandringsmenn, sykehus og fanger, guttespeidere og speiderbevegelsen, for Georgsridderordener; for hester og kveg; mot pest, spedalskhet, feber, hudsykdommer og syfilis; i alle slags kamper, mot krigsfare, mot fristelser, for været
|kunst=	avbildet med dragen
}}
'''Georg ridderen''',  '''Sankt Georg''',  '''Georg av Kappadokia''' (Georg den hellige, Ridder Georg) (født omkring 275/280, død 23. april 303, kristen martyr i Palestina under keiser Diocletians forfølgelse, helgen. Festdag 23. april.

'''St. Georg''', også kjent i Norge som '''St. Jørgen''' eller '''St. Jøran''', var en viktig helgen i middelalderen. Han var en av de fjorten nødhjelpere, en gruppe helgener som ble påkalt når man var i ytterste nød. Her ble han spesielt knytta til vern mot pest, spedalskhet, feber, hudsykdommer og syfilis. Han er også skytshelgen for blant annet soldater, riddere, salmakere, slaktere, bøkkere, vandringsmenn, kunstnere, sjukehus og fanger. I nyere tid har han blitt skytshelgen for speiderbevegelsen. St. Georg er nasjonalhelgen for England og Georgia, og skytshelgen for en rekke områder og land. Fordi han har vært viktig for så mange grupper, har også mange kirker blitt via til ham.

==Liv==
Ytterst lite er kjent om Sankt Georgs liv. Han ble født i Kappadokia i nåværende Tyrkia. Som offisér i Docletians armé vant han stor berømmelse og fikk innflytelse ved det keiserlige hoffet. Han lyktes å omvende keiserinnen Alexandra til kristendommen, og dette han ha foranledet den hittil temmelig tolerante keiseren å innlede sin blodige forfølgelse av de kristne. I 305 ble Georg fanget, torturert og til slutt, sammen med Alexandria, henrettet utenfor byen Diospolis i Palestina.

==Legenden==
Legenden forteller at Georg reddet en by, iblant også en jomfru eller prinsesse, fra en drage.
Sankt Georg er flittig anvendt som symbol i Russland, egentlig Moskvas skytshelgen, og gjenfinnes blant annet i det russiske riksvåpenet. Han er også skytshelgen for England, Litauen, Lod, speiderbevegelsen, og kavalerister.
Sankt Georg er en av [[De fjorten nødhjelpere]]

Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden.

I østkirken omtales han som megalomartyros, 'den store martyr'. Også i vestkirken ble det tidlig oppretta en helgenkult; en finner ham blant annet i Hieronymus' martyrologium fra senantikken og det gregorianske sakramentarium fra tidlig middelalder. En av legendene om ham, St. Georgs kamp mot dragen, ble spredd blant annet gjennom Legenda Aurea fra 1200-tallet, og denne historien ble svært populær. Historien forteller at ei prinsesse i Libya skulle ofres til en drage som terroriserte landet, og Georg redda henne ved å drepe dragen. I stedet for en personlig belønning ba han om at kongen skulle bygge kirker, skaffe prester og vise medfølelse med de fattige. Videre i legenden fortelles det om hans martyrdød, som det er flere versjoner av. Felles for dem er at det er svært brutalt, men at ingenting bet på ham. Først da han var halshogd for tredje gang døde han.

Historien om dragen er ofte brukt for å vise at legenden om Georg ikke er basert på en faktisk person. Men denne historien dukker sent opp; de tidlige legendene har ikke med noen drage, og man kan anta at det er en tilføyelse fra middelalderen i tida romantiske tradisjon.

==Kirker og institusjoner i Norge==
Fordi han var skytshelgen for spedalske ble leprosarier, sjukehus for spedalske, ofte gitt navnet St. Jørgensgårder.
 
[[Lepramuseet|St. Jørgens hospital i Bergen]] er nevnt første gang i 1411, mens St. Jørgens hus i Trondheim ble grunnlagt i 1607. St. Jørgensveita i Trondheim har navn etter sistnevnte stiftelse, mens [[Sankt Jørgen kirke|St. Jørgen kirke]] er knytta til den førstnevnte.

St. Jørgens hospital ved Oslo lå på Søndre Hovin utenfor byen, har idag adresse St. Jørgens vei 61.

En kjenner også andre kirker knytta til St. Georg: Stiklestad kirke var viet til ham sammen med Olav den hellige, St. Ivo og Seljumennene, og på Hamar hadde man St. Jørgens kirke.

==Eksterne lenker==
* [https://www.katolsk.no/biografier/historisk/georg Katolsk.no]

{{Nødhjelpere}}

[[Category:Helgener]]
[[Category:St. Jørgens Hospital]]